Etter to års arbeid med a-krimsenteret, kan han slå fast at det er samarbeidsvilje i de seriøse virksomhetene, de vet jo at kontrolletatenes arbeid handler om å sikre like konkurransevilkår i markedet.
– A-krimsenteret i Oslo har 20 medarbeidere, og hovedsatsingen skjer i de enkelte etatene i samarbeidet, Arbeidstilsynet, NAV, Toll, Skatteoppkreveren i Oslo og Politiet ved siden av Skatt øst. Mye handler om å identifisere markedet og aktørene og sette de useriøse ut av spill, avdekke organisert kriminalitet og få stoppet bakmennene, fortalte han på en frokostsamling BNL arrangerte.
Tidvis lovlig
– De kriminelle arbeider ofte i store nettverk som kan samarbeide med seriøse, men drive ulovlig ved siden av. Noen leier inn norske ressurspersoner til enkelte nøkkelfunksjoner, slik at virksomheten får et seriøst preg.
Kriminelle har også en svært god tilpasningsevne. Om det brenner under føttene ett sted, legger de om eller flytter seg til andre steder og andre aktiviteter.
– Vi har grunn til å tro at ulovlig virksomhet i byggenæringen brukes til å finansiere annen kriminalitet som narkotika og menneskesmugling.
Noen kriminelle viser seg fram som lovlydige, mens de driver ulovlig i det skjulte. Ansatte kan ha allmenngjort lønn på papiret, men kan bli avkrevd deler av lønna, måtte betale ekstra høy husleie til arbeidsgiver eller arbeide gratis i hjemlandet. Uten at det står noe i den tilsynelatende lovlige kontrakten.
Lettere å sjekke
Reglene om hvilke opplysninger som a-krimsentrene og skattemyndighetene kan dele med andre, er strenge. Det begrenser samarbeidet mellom etatene, konstaterer en evaluering som Samfunnsøkonomisk analyse har gjort for regjeringen.
Bestemmelsene om taushetsplikt blir nå antakelig myket opp, og nye regler er ventet på høring.
– Taushetsplikten begrenser også hva skattemyndighetene kan opplyse om når en entreprenør vil sjekke en mulig underentreprenør, konstaterer Marhaug.
Gjennom samarbeidsavtaler som skatteetaten har inngått med flere større offentlige innkjøpere som Statsbygg, Forsvarsbygg og Oslo kommune, er det imidlertid en åpning for å foreta undersøkelser av mulige leverandører. Selskapene som har slike avtaler, får egne kontaktpersoner i etaten, og de kan bidra med å klarere firmaer, uten at taushetsbelagte opplysninger går ut.
– Alternativt kan entreprenører be underentreprenører om fullmakt til å gjennomføre en sjekk av opplysninger, legger spesialrevisor Heidi Husom til.
Les også: Smart verktøy mot kriminelle
Helt ned til under-underentreprenør
Som del av samarbeidsavtalen med Oslo kommune, følger A-krimsenteret svært nøye med 20 byggeplasser i Oslo med en samlet kontraktsverdi på 17 milliarder kroner. Entreprenørene på disse byggeplassene har underentreprenører og disse har gjerne sine underentreprenører.
– Kontrollørene følger med helt ned til den siste underentreprenøren, forteller Marhaug.
Vesentlig informasjon fra disse kontrollene blir formidlet til Oslo kommune. Det er blant annet påvist at flere av byggeplassene har mangler ved adgangskontrollen. Videre har 62 leverandører vært nødt til å betale skyldig skatt før de får slippe inn på byggplass. 29 andre er avvist fordi de ikke oppfyller krav for eksempel ikke har betalt skatter og avgifter. Fire virksomheter er satt på ei spesiell obsliste i kommunen / hos a-krim.
Fiktiv fakturering har vist seg å være svært utbredt. Det vil si fakturaer er sendt uten at varene eller tjenestene har vært levert. Faktureringen bidrar til hvitvasking av penger. Marhaug mener a-krimsenteret har stoppet fiktiv fakturering for 1,4 milliarder kroner.
Hvem handler vi med?
– For entreprenører som vil være lovlydige og velge seriøse leverandører, er veilederen som BNL (Byggenæringens Landsforening) har utarbeidet, et godt verktøy, mener spesialrevisor Husom i Skatt øst.
– Den har en god sjekkliste for ulike stadier ved kontraktsinngåelsen, både før, under og etter.
Hun anbefaler tre enkle spørsmål som del av internkontrollen:
«Hvem avtaler vi med, hvem utfører faktisk jobben og hvem betaler vi til».
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 3 2017
Flere artikler innenfor temaet «Kriminalitetsforebygging»
Seriøse kunder spør ikke etter svart arbeid