Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) gikk i våres ut og skrøt av at Høyre og regjeringen viser handlekraft for å bedre yrkesfaglig utdanning i motsetning til forgjengerne som «bare pratet opp yrkesfagene».
Det kunnskapsministeren så ut til å glemme, var at mye av hans handlekraft kunne gitt resultater for lenge siden – om han og regjeringen hadde handlet da de kom i posisjon.
Vi sikter selvsagt til stortingsmeldingen «På rett vei» som ble vedtatt med stort flertall i juni 2013 og som inneholdt mange forbedringstiltak som byggebransjen ennå venter utålmodig på. De handler blant annet om en større grad av veksling i opplæringen, mellom teori i skolen og praksis i bedrift.
Da Røe Isaksen tok over som kunnskapsminister få måneder seinere, var oppfølgingen av denne stortingsmeldingen en av oppgavene som ventet på hans bord, men det er knapt noen utenfor kontoret hans som har sett at han har gjort noe med den.
I artikkelen «Kunnskapsministeren og byggmesterlederen i duell» , hevder han at regjeringen er godt i gang med å følge opp denne meldingen. Kunnskapsministeren medgir at det er mange gode tiltak i meldingen som kan være med på å øke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Men meldingen «mangler tiltak mot de største utfordringene, nemlig mangel på læreplasser og elevenes faglige grunnlag fra grunnskolen.»
Begrunnelsen «mangel på læreplasser», kan virke som et påskudd for fortsatt å vente lenge med å innføre tiltak som kan forbedre yrkesfagutdanningen.
For hvor er det paradiset der all ungdom som har gått to år i skole, får læreplass?
Det finnes nok ikke.
Det er selvsagt leit for elevene det gjelder når de har gått to år i skole, og den andre praktiske delen av utdanningsløpet deres ikke lar seg gjennomføre. Men det er vanskelig å få gjort noe med det.
Når elever står uten læreplass i byggfagene utpå høsten, skyldes det neppe manglende læreplass, det skyldes heller mangel på gode kandidater. Om elevene for eksempel har høyt fravær på vitnemålet, vegrer bedrifter seg naturlig nok for å ta dem inn. Fraværet kan i sin tur skyldes at skolen er ulidelig kjedelig siden den er lite forbundet med det praktiske faget eleven ønsker å lære.
Ved å vente med endringer til en har løst mangelen på læreplasser, gjør statsråden ett av problemene i dagens videregående skole til et hinder for å forbedre den.
Det kan ikke kalles handlekraft!
Per Bjørn Lotherington
ansvarlig redaktør i Byggmesteren
Dette er lederartikkelen i Byggmesteren nr. 8-15