Elever som kommer fra grunnskolen uten å kunne lese og skrive, en fordobling av fraværet, fall i kunnskapsnivået og manglende oppfølging av svake elever. Det er mye som er galt i norsk skole.
Dramatisk negativt
– Vi henter mange på 5. klassenivå i matematikk, sier byggfagleder Arthur Tøsdal ved Årstad videregående skole i Bergen. De siste fem år har han sett en dramatisk utvikling i negativ retning.
– I mange tilfeller ser vi at elevene har fått karakterer i ungdomsskolen som ikke stemmer med virkeligheten. Noen har også fått karakter i gym uten å ha vært til stede. Ved yrkesfagene i den videregående skolen slutter eller stryker hver tredje elev, sier Tøsdal til NRK.
Økt fravær
Før Reform 94 var fraværet lavt ved ungdomsskolene i Bergen, med et snitt på 9 dager. Fra midten av 90-tallet økte dette, og i fjor hadde det kommet opp i 21 dager. Fraværet ved Åsane videregående skole gikk fra 6 prosent til 12 prosent fra 1994 til i dag.
Karakterene er blitt dårligere i samme periode. I tiåret 1990-1999 ble tallet på elever med de dårligste karakterene fordoblet.
– Det kommer inn elever her som verken kan lese eller skrive, sier lærer Inger Moe ved Årstad videregående skole.
Internasjonale prøver viser at 22 prosent av norske elever i 10. klasse leser så dårlig at de ikke forstår en tekst. Likevel får de ståkarakter i ungdomsskolen.
Se reportasjen «Å lære eller ikke lære» i kveldens Brennpunkt på NRK1 klokka 21.30.