Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.

Med Kunnskapsløftet: Skole uten læring

Yrkesopplæringen er en nestentragedie for den enkelte lærling, mener Arne Kristansen. Formannen i Byggmesterforbundet Helgeland er selv også faglærer.

Tømrerelevene lærer ingenting på skolen, og opplæringen ødelegger motivasjonen til ungdommer som faktisk ønsker å bli flinke. Når de først kommer ut i bedrift, har de bare igjen to år på å lære faget helt fra grunnen, og bare 80 timer teori, som ofte ikke gjennomføres i det hele tatt.

Ikke for å lære

Arne Kristiansen har ikke mye godt å si om det moderne skoleverket og om Kunnskapsløftet.

Systemet er lagt opp for at elevene skal komme igjennom skolen, ikke for at de skal lære noe, mener Arne Kristiansen. (Foto: Georg Mathisen)

Systemet er lagt opp spesifikt for å få elevene gjennom skolen, ikke for at de skal lære noe, mener han. Selv underviser han blivende tømrere på Polarsirkelen videregående skole i Mo i Rana.
Han trekker frem oversikter og prøver, resultater og tabeller. Alle underbygger de påstandene hans: Elevene på videregående skole lærer ikke den teorien de trenger for å fungere godt på en byggeplass.
– Det er muligens heller ikke så rart, siden vg1 antatt har maksimalt sju uker tømrerfag, og vg2 vel ikke mer enn om lag tre måneder. Dessuten er jo alt av fagteori og tegning redusert til så lite at det knapt kan kalles opplæring i et fag, og systemene legger opp til at en tilstedeværelse i 40-50 prosent av timene er nok for bestått, sier han.
Kristiansen bruker som et eksempel en som skal bli forskalingssnekker. I løpet av to år i videregående skole har han kanskje gjort to små øvelser og hatt én dags teori i faget. – Han får «godskrevet» to års læretid fra skolegangen, og har da to år i bedrift for å lære det som trengs for å kunne være fagarbeider, sier han, og stiller spørsmål om når den nødvendige teorien skal læres.

 Etterlyser krav

– Det er mange som er skoletrøtte, som sliter på skolen, og som da heller ikke får til noe på videregående, som kan bli dyktige arbeidere på en byggeplass. Men skal de kunne bli tømrere og brukes til noe i et mindre firma, så må de lære seg mer enn bare å bære plank. Har du dårlig sans for tall, så er «kassa på Rema» den rette plassen for deg – og ikke byggfagene, for der må du vite hva du holder på med og dermed kunne greie målsetting og kapping, er budskapet fra formannen på Helgeland.
Han etterlyser absolutte krav som gir den enkelte noe å strekke seg etter:
– Vi får høre at «folk lærer siden», altså når de er ute hos bedrift. Men vi kan sammenligne det med andre ting: Du får ikke lov til å kjøre bil før du har klart teoriprøven. Den klarer nesten alle, uansett hva de har av lære- og lesevansker. Vi ser at hvis du må, så går det. Men du må som individ ha noe å strekke deg etter. Det gir deg en veldig god følelse, og den drar du med deg inn i yrket og alle faser av livet videre.

Klarer eksamen uten skole

Kristiansen mener at dagens skolekrav til både praktisk og teoretisk kunnskap er så enkle at en normalt oppvakt 20-åring med to dagers forberedelse, bør klare godt en vanlig såkalt tverrfaglig eksamen uten å gå på skolen i det hele tatt.
– Hvis du har fått et flybyggesett til jul og klart å bygge det, så har du erfaring nok til å klare dagens tverrfaglige eksamen. Skolen får da elevene gjennom eksamen og tenker «hurra, nå er de bedriftens ansvar». Men vi som driver i småhussektoren, og ikke på store byggeplasser, vi kan ikke ha en arbeidsleder på hver tredje mann.

Valg med mening

– De fleste som velger byggfag, har en mening med det, sier Arne Kristiansen. Nok en gang blar han i papirene og finner frem svaroversikten etter å ha spurt egne elever hvorfor de har søkt seg akkurat dit.
– Langt de fleste har en formening om at de tror dette er interessant og om at de skal gjøre det bra, og de vet også hva de er dårlige på. De har et mål om å komme seg gjennom vg2, ut fra skolen og ut i lære. Men møter de en hverdag som er tilpasset det de tror? Sannsynligvis ikke! sier Kristiansen.
Han mener at skolen har sviktet dagens lærlinger lenge før de kommer på videregående. Mange ramlet av allerede i fjerdeklasse. Kristiansens budskap er nok en gang at det ikke nytter å vike unna problemene: Har man for eksempel lesevansker, er ikke løsningen å la folk slippe å lese.

 Justerer seg i bedrift

Når de så kommer ut i bedrift, opplever han nok en gang at de nybakte lærlingene stort sett er både motiverte og interesserte i å gjøre en jobb – selv om det sikkert for noen er et sjokk å komme ut fra en skole som ikke stiller krav, til en virkelighet som gjør det:
– Enten justerer du deg, eller så er du ute av jobben. De fleste justerer seg. Ute i bedrift er du nødt til å forholde deg til voksne mennesker og til en annen virkelighet.

God plan fra Byggmesterforbundet

Byggmesterforbundet har en god plan, og vi håper forbundet får gjennomslag for tankene sine, understreker Arne Kristiansen.
– Hovedessensen er å få de unge ut i jobb snarest, og så fylle på med teori som de da både forstår og skjønner at de trenger. Å jobbe i byggfag er og skal være både givende og utfordrende. En svenn må kunne jobben sin før han eller hun kalles fagarbeider!

Les også: Undervisningsminister Djupedal i mars 2006: Tror det blir et kunnskapsløft

Byggmesterforbundet: Krever en radikal omlegging av tømrerutdanningen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *