Lille Lunner kommune skulle torsdag ta et nytt steg mot å flytte flere av kommunens innkjøp til Lillestrøm innkjøpssentral (LIS).
Slik gikk det ikke: Byggmester og kommunestyrerepresentant Thomas Jacobsen (H) ba om utsettelse fordi han mener konsekvensene for kommunen og små leverandører ikke er godt nok utredet.
Les også: Når kommuner samler kjøpekraften, skvises håndverksbedriftene
– Jeg ser flere positive sider ved dette, blant annet tilgang til kompetanse, større fagmiljø og bedre anskaffelsesprosesser. Men finansieringen, erfaringene med regelverket og muligheten til å ivareta lokale behov må belyses bedre før vi bestemmer oss, sier Jacobsen.
Leverandørene betaler 2,25 prosent
Det viktigste stridsspørsmålet er hvordan innkjøpssentralen LIS finansieres. Leverandører på disse rammeavtalene betaler 2,25 prosent av omsetningen tilbake til Lillestrøm kommune. Jo mer kommunen kjøper på avtalen, desto mer proveny betaler leverandøren.
Jacobsen mener det i praksis bare finnes to steder pengene kan komme fra.
– Enten legger byggmesteren de 2,25 prosentene oppå sitt normale påslag. Da blir det en dyr og byråkratisk måte for kommunen å finansiere innkjøpsordningen på. Eller så må byggmesteren ta de 2,25 prosentene av egen fortjeneste. Da må andre kunder betale mer, eller bedriften må la være å delta i konkurransen.
Han mener det første alternativet innebærer at kommunen i praksis betaler provenyet gjennom leverandørens priser, for så å få pengene tilbake gjennom innkjøpssentralen.
– Byggmesteren har ingen annen inntektskilde enn kundene sine. Det kan se ut som om næringen finansierer innkjøpsordningen, men pengene må komme fra et sted, sier Jacobsen.
Kommunedirektøren: Må tas høyde for i prisene
På kommunestyremøtet avviser ikke kommunedirektør Erica Sanger-Elnaes at provenyet er en kostnad leverandørene må håndtere.
– Leverandørene må ta høyde for den utgiften når de legger sine priser, sier hun.
Sanger-Elnaes understreker samtidig at det ikke betyr at kommunens samlede innkjøpspris nødvendigvis øker tilsvarende.
Større kontrakter kan gi leverandørene større volum og mer effektiv logistikk, mens kommunene får større innkjøpsmakt. Sanger-Elnaes viste også til prissammenligninger som skal vise at Lillestrøm har oppnådd lavere priser på enkelte områder.
For Lunner kommune – med 9 463 innbyggere – er et annet argument kompetanse. Hadelandskommunen har i dag bare ett årsverk i sitt felles innkjøpssamarbeid, mens LIS har 21 ansatte. Kommunedirektøren mener et større fagmiljø kan gi bedre konkurranser og bedre oppfølging av avtalene.
Åtte prosent påslag – og 2,25 prosent tilbake
Jacobsen mener regnestykket blir særlig problematisk for håndverksbedrifter med små marginer.
Han viser til egne erfaringer fra Lillestrøms rammeavtale for entreprenørtjenester. Bedriften hans måtte ifølge Jacobsen levere tilbud tre ganger før konkurransen ble gjennomført på grunn av feil i konkurransegrunnlaget. Dette omtaler han også i sitt oppdaterte innlegg til kommunestyret.
I den samme konkurransen var påslaget ifølge Jacobsen begrenset til åtte prosent. Samtidig skulle 2,25 prosent av omsetningen betales tilbake som proveny.
– Hvis provenyet skal tas av påslaget, forsvinner mer enn en firedel av påslaget før bedriften har dekket resten av kostnadene sine. For små og mellomstore håndverksbedrifter kan resultatet ganske enkelt bli at de ikke leverer tilbud, sier Jacobsen.
Han frykter at provenyfinansiering sprer seg til flere kommuner.
– Fra næringens ståsted er dette bare en ekstra kostnad vi må administrere på vegne av det offentlige. Små bedrifter har allerede skatt, merverdiavgift og en rekke andre forpliktelser å holde orden på. Nå skal vi i tillegg kreves for en prosentandel av omsetningen for å finansiere kommunens innkjøpsapparat.
Pekte på to KOFA-saker
Jacobsen stilte også spørsmål ved om et større innkjøpsmiljø automatisk betyr bedre anskaffelser.
Han viste til to KOFA-avgjørelser mot Lillestrøm i år og til egne erfaringer fra entreprenørkonkurransen.
I den ene saken konstaterte KOFA brudd på begrunnelsesplikten. I den andre fant nemnda at kommunen hadde gjennomført to ulovlige avklaringer etter tilbudsfristen.
– Det er naturligvis ikke slik at enkeltavgjørelser gir et fullstendig bilde av kvaliteten i en organisasjon. Men når PwC beskriver LIS som en robust og profesjonalisert modell med redusert risiko for manglende etterlevelse av regelverket, må også de faktiske erfaringene fram, sier Jacobsen.
Kan fortsatt velge lokale løsninger
Sanger-Elnaes understreket samtidig at en overgang til LIS ikke betyr at Lunner gir fra seg all kontroll over egne innkjøp.
Kommunen kan velge om den vil delta i den enkelte rammeavtalen. Hun viste også til at kontrakter kan deles geografisk, at kommunen kan ha dialog med det lokale leverandørmarkedet og at mindre anskaffelser kan gjennomføres enklere.
Jacobsen mener spørsmålet er hvordan dette handlingsrommet faktisk vil bli brukt når innkjøpene flyttes fra et lite samarbeid til en organisasjon som etter planen kan omfatte rundt 330.000 innbyggere og 14 kommuner.
– Spørsmålet er ikke om handlingsrommet finnes på papiret, men hvilken reell innflytelse Lunner vil ha når konkurransene skal utformes, sier han.
I utsettelsesforslaget ber han blant annet om en vurdering av hvordan provenyet påvirker prisene og marginene i bygg- og anleggsnæringen, deltakelsen fra små og lokale leverandører og kommunens mulighet til å bestemme krav og lokale prioriteringer.
24 stemte for utsettelse
Ordfører Harald Tyrdal (Ap) mente administrasjonen hadde argumentert godt for behovet for et større innkjøpsmiljø, men sa at diskusjonen hadde gjort ham mer usikker på finansieringsmodellen.
– Jeg ser at det kan slå negativt ut for noen bransjer. Og det kan kanskje ramme de litt mindre selskapene, sa Tyrdal.
Kommunestyret bestemte seg derfor for å vente.
– Da var det 24 representanter som stemte for å utsette saken og få mer kunnskap før vi endelig tar stilling til dette med innkjøpssamarbeid, oppsummerte ordføreren.
Jacobsen er fornøyd med at saken kommer tilbake.
– Jeg er ikke mot innkjøpssamarbeid. Men før vi velger løsning, må vi vite hva den faktisk gjør med prisene, de lokale bedriftene og kommunens mulighet til å bestemme over egne innkjøp.