Bokhuset på Osterøy er det som byggingeniør Tobias Kleiveland Haga målte og analyserte i sin bacheloroppgave ved NTNU.
Les også: Tømmerveggene til Bokstova isolerer opptil 50 prosent bedre enn beregnet (+)
Tradisjonshåndverker Magne Kleiveland, slektning av Tobias, forklarer hvilke konstruksjonsvalg som ble gjort – og hvorfor de nå viser seg å gi uventet gode ytelser.
Klar bestilling
Historielaget på Osterøy ønsket et isolert forsamlings- og lagerbygg oppført som grindbygg, innenfor en totalramme på rundt 1,5 millioner kroner inkludert grunnarbeid, tekniske installasjoner og ferdigstillelse.
Resultatet ble et 70 kvadratmeter stort bygg oppført i kombinasjonen grindverk og slipptømmer.
Kleiveland, som er utdannet tømrer og videreutdannet innen tradisjonelt bygghåndverk ved NTNU, fikk ansvaret for utførelsen. Prosjektet ble gjennomført sammen med et fast lag tradisjonshåndverkere, blant andre Tore Rosnes, James Henry Alexander Shaplin og Lasse Eriksen, i tillegg til betydelig dugnadsinnsats fra historielaget.
Grindverk tilpasset tømmervegger
Bokhuset er ikke et standard grindbygg. Stavene er formet med T-tverrsnitt for å forenkle innsetting av tømmerveggene. Veggtømmeret er seks tommer slipptømmer, ferdig profilert og levert på fast lengde fra sagbruk på Nordmøre.
– Vi tilpasset grindkonstruksjonen for å kunne legge tømmeret direkte inn i veggene på en effektiv måte, sier Kleiveland til Byggmesteren.
Grindverket ble produsert på forhånd. Selve reisningen tok fire dager før bygget var under tak. Deretter ble resten av arbeidet utført tørt og beskyttet.
Veggene er satt uten bruk av mineralull eller moderne isolasjonsmaterialer. Rundt vinduer og i lafteender er det brukt tettpakket mose som vindtetting.
– Det er gjort slik det alltid har vært gjort, sier Kleiveland som forteller at blower-door-test viste lekkasjetall godt innanfor kravene til små tømmerbygg.
Grunn uten betong
Også fundament og gulv i Bokstova skiller seg fra moderne standardløsninger.
Bygget står på steinmur uten betongplate. Gulvkonstruksjonen er isolert med om lag 35 centimeter matjord, overdekket av 20 centimeter trefiberisolasjon. Mellom jord og konstruksjon ligger en diffusjonsåpen duk og musebeskyttelse.
– Vi har sett mange gamle hus der det ligger jord rett under gulvet. Før trodde jeg det måtte råtne. Men når du åpner gulv fra 1700-tallet, er det knusktørt pulver. Det fungerer – forutsatt at konstruksjonen er diffusjonsåpen, sier Kleiveland.
FDV-dokumentasjonen for Bokhuset presiserer at gulvet ikke må tettes.
Stabilt inneklima uten tekniske anlegg
Bokhuset brukes nå som kombinert forsamlingslokale og lager for historielagets bokutgivelser. Boklager stiller krav til stabil luftfuktighet – noe som er utfordrende på en så værhard plass som Osterøy.
Ifølge Kleiveland ligger luftfuktigheten i bygget nå innenfor anbefalingene fra Riksantikvaren om !arkivfaglige miljøer! – uten ventilasjonsanlegg eller befuktningssystem.
– Det er kun luft-luft-varmepumper som sirkulerer lufta. Likevel ligger vi midt i anbefalt område hele året.
Første driftsår hadde bygget et strømforbruk på rundt 5000 kWh. Den første vinteren var det uten ferdig isolert tak.
– Vi har visst at noe ikke stemte
Det var Bokhuset byggingeniør Tobias Kleiveland Haga valgte som case i sin bacheloroppgave ved NTNU. Målinger utført etter ISO 9869 viste U-verdier rundt 0,40 W/(m²K), mot beregnet verdi rundt 0,78 etter ISO 6946.
For Magne Kleiveland kommer ikke resultatene som noe sjokk – men som en bekreftelse.
– Vi som har bygd slik lenge, har hatt en mistanke om at de tabulerte verdiene ikke stemmer med praksis. Hvis de hadde gjort det, ville disse husene vært iskalde. Det er de ikke, fastslår Kleiveland.
Han peker på to forhold: lavere målt U-verdi enn beregnet, og treets evne til å lagre varme og håndtere fukt.
– Du får et enormt batteri i veggene. Tømmeret oppmagasinerer energi. Det gir en helt annen dynamikk enn det en ren U-verdiberegning viser.
Han mener funnene åpner for mer forskning.
– Det skjer noe i samspillet mellom varmelagring og fuktvandring som vi ikke fullt ut forstår. Det burde vært et eget forskningsprosjekt.
Lite avfall – høy gjenbruksverdi
Byggeprosessen ga minimalt med restavfall.
– Det ble noen få søppelsekker. Resten er treverk som kan brukes om igjen eller kappes til ved.
Kleiveland mener dette også er en del av moderne regnestykker for klima og bærekraft.
– Ser du på et langt tidsperspektiv, konkurrerer slitesterke grindbygg som Bokhuset godt på både pris, vedlikehold og gjenbruk, fastslår håndverkeren som bygger på Møre og i Troms.
For ham er Bokhuset først og fremst et håndverksprosjekt.
– Vi bygde grindbygget slik vi mener det skal bygges. At det nå er målt og dokumentert, gjør bare at vi får et trebygg som beviser det mange tradisjonshåndverkere allerede vet i praksis, sier Magne Kleiveland.
