– Jeg vil helst jobbe med å restaurere gamle bygg. Det er håndverket som driver meg, ikke montering, sier Mikael Wikström, voksenlærling hos Byggmester Sagen i Stavanger. Innstillingen deles av Una Wiig, som er tømrerlærling samme sted.
– Jeg liker gammeldags bygghåndverk og vil jobbe med freda og verna bygg. Det er mer utfordrende, sier hun.
Viser gammelt håndverk
De to, sammen med et knippe andre tømrerlærlinger som straks skal opp til svenneprøven, brukte dagen på et undervisningsopplegg i regi av Opplæringskontoret i Rogaland og Museum Stavanger (MUST).
Michael Heng, møbelsnekker på MUST, startet med et foredrag om de eldre stilartene som dominerer blant de 8 000 husene som omfattes av Trehusbyen Stavanger: klassisisme, sveitserstil og jugendstil.
Deretter viste han ei gruppe rundt i Gamle Stavanger. Lærlingene fikk se eksempler på stilartene, inkludert gode og dårlige rehabiliteringsforsøk. På Hengs snekkerverksted i Stavanger maritime museum demonstrerte møbelsnekkeren hvor raskt man kan håndhøvle en profillist. Et par av lærlingene våget seg frampå for å prøve håndhøvling selv.
– Dagens opplegg var fantastisk og bekreftet interessen min, sier Wikström.
Etter pausen byttet dagens to grupper plass, og de som hadde sett Gamle Stavanger ble vist rundt på to av MUST sine bygninger, kongeboligen Ledaal og herskapshuset Breidablikk, av museumspedagog Ingrid Bull-Njaa.
Det svære trehuset Breidablikk, som er under rehabilitering, illustrerer behovet for kunnskap om fortidens byggemetoder.
– Vi har store og krevende bygg å ta vare på. Det er dårlig tilgang på kompetanse i fortidens byggeskikk, sier Heng som er avhengig av innleie mens han jobber med rehabiliteringen av Breidablikk.
– Jeg er møbelsnekker. Derfor leier vi inn en tømrer som kan rehabilitere gamle hus, sier han.
Ønsker mer håndverk
Heng engasjerer seg i arkitektur og byggeskikk, og er kritisk til mye av det som bygges i dag. Det mener han blant annet skyldes endringen av tømrerfaget. Fra å være et håndverk, der tømreren hadde eierskap til huset han bygget etter eget hode, til nåtidens arbeidsdag med montering av ferdige moduler.
– Dagens arkitektur preges av ultraprosesserte og masseproduserte elementer. Å gå fra å være håndverker til montør svekker fagets status. Det er kjekkere å kunne si at dette fine bygget har jeg bygget, for da kan du forklare valgene du gjorde, i stedet for å bygge etter tegninger du ikke har innflytelse på, sier han.
Vil bedre kompetansen
Opplæringskontoret i Rogaland og MUST startet samarbeidet for å gi fremtidens tømrere en smakebit av fortidens kunnskap. Fra en ren omvisning de første årene, inkluderer dagen nå et pedagogisk opplegg. Lærlingene deles i fire grupper, fordelt over to dager.
Ifølge opplæringskonsulent Jone Terjesen skal dagen øke lærlingenes forståelse for kvalitetsmaterialene eldre hus ofte er bygget med. De skal forstå det gamle håndverket, kunne finne feil under restaurering, og vite når det er bedre å reparere fremfor å rive.
– Vi skal ikke bare holde på med ferdighus. Tidligere skar vi til materialene selv. Nå kommer det som precut. Men lærlingene må kunne mer enn det. De må lære å tenke selv. Derfor kan det ofte være mer å lære for dem på til-/påbygg enn ved å bygge et helt nytt hus, sier Terjesen.
Heng har sett mye mangelfull tømrerkunnskap.
– Jeg snakker om materialet som er brukt. Deretter spør jeg lærlingene hva som er rett- og vrangsiden. Det vet de i liten grad. Jeg synes det er…, litt skremmende at lærlinger som skal opp til svenneprøven ikke vet bak og fram på ei furuplanke, sier Heng.
NB! Gruppa til Wikström og Wiig svarte rett.
Gir lærlingene museale småoppdrag
MUST har ikke egne lærlinger, men Heng undrer seg over om de burde få det. I så fall sammen med et byggmesterfirma. Men allerede i dag får interesserte lærlinger prøve seg på museumsarbeid.
– Tømmermannen vi leier inn er flink til å si fra om spennende oppdrag. Da kan lærlinger fra andre firma komme og for eksempel prøve seg på å håndhøvle kledning. Det er viktig å dele kunnskapen med interesserte lærlinger fra andre firma, sier Heng.
Selv liker møbelsnekkeren «gamlemåten», og har et rikt arsenal av håndhøvler på verkstedet. Men håndhøvlene brukes ikke fordi det er koselig og nostalgisk.
– Vi bruker håndhøvel fordi det er best til sitt bruk. Det er ikke alt du kan gjøre med en feinsag. Alle tømrere bør kunne bruke håndhøvel, sier han.
Potensielt mange oppdrag
For tømrere med kunnskap om eldre byggeskikk, finnes det et stort marked for rehabilitering og restaurering, samt om- og påbygg til husets opprinnelige stil. Bare i Stavanger omfattes de 8 000 trehusene i en sirkel rundt sentrum, av restriksjoner for fasaden. Skal tilsvarende hus landet rundt bevares, eller tilbakeføres til opprinnelig stil, må tømrerne vite hva de skal gjøre.
– Vi trenger kunnskap om gammelt håndverk for å bevare de gamle byggene, slår Terjesen fast.
Heng ønsker at tømreren skal ta tilbake mer av ansvaret med å bygge hus.
– Håndverk er ikke så fryktelig tidkrevende. Hus bygget av håndverkere i gamle dager var ikke spesielt dyre. Selv industriarbeiderne i Stavanger øst hadde råd til å kjøpe boliger med spir og annen pynt. Kanskje skulle arkitektenes arbeid gå til tømreren i stedet? I hvert fall av hus som skal tilbakeføres til opprinnelig stil? spør Heng seg.
Kan lære av hverandre
Henrik Lundberg, byarkitekt i Stavanger, ønsker også mer praktisk håndverkskunnskap velkommen. Også blant arkitekter. Men han slår et slag for arkitekter til å tegne hus.
– Arkitektur er lokal og stedstilpasset. Ferdighus er det ikke, og treffer ikke alltid godt i forhold til omgivelsene, sier Lundberg.
Unike hus trenger ikke bli dyre, så fremt bygget planlegges godt på forhånd slik at byggetida reduseres. Han tror nye hus ville blitt bedre, også estetisk, dersom opprinnelig arkitekt får følge prosjektet fra start til slutt, og tilknyttes byggherren i stedet for entreprenøren.
Gode og praktiske løsninger tror han skapes i et samarbeid mellom arkitektens teoretiske og håndverkerens praktiske kunnskap.
– Arkitekter tegner, men kan lære mye av håndverkeren om oppførelsen av bygget, sier byarkitekten hvis mål er at dagens nybygg skal bli morgendagens kulturminner.
Liksom arbeiderboligene i Gamle Stavanger og borgerskapets herskapelige Ledaal og Breidablikk er blitt.
– Det var kjekt å se detaljene på de gamle byggene i Gamle Stavanger, detaljer du ikke ser på vanlige bygg, avslutter lærling Una Wiig.
