– Innsatsområde 1 er å få kirkene i bedre stand, område 2 handler om gjennomføringsevnen, kompetansen i bevaringsarbeidet, sier Aleksander Skre fra Kirkebevaringsfondet.
Kirkebevaringsseminar for håndverkere og kirkeråd
Han var en av flere foredragsholdere på fagseminar om kirkebyggforvaltning i Ski i Akershus for litt siden. Det ble arrangert av fylkene Akershus og Østfold og Borg bispedømmeråd, og hadde omkring 100 deltakere fra kirkeeiere, kommuner, de to fylkene, bygningsvernsentre, konsulenter og håndverkere.
Fondet disponerer 10 milliarder kroner fordelt med 500 millioner kroner årlig over to tiår, og representerer en historisk satsing som også gir en historisk mulighet for håndverkere, som fondet selv slår fast i informasjonsmateriell.
– Kan bli noe for oss
To byggmestre på seminaret er enige i at fondet kan gi lokale byggmestre en stor mulighet. Om ikke umiddelbart, så i åra som kommer:
– Jeg vet ikke om at det er forestående arbeider på kirker i min kommune, men det kan være noe i en av nabokommunene. Det er ennå tidlig i kirkeløftet, så det kan jo bli arbeider i åra som kommer, antar Jens Frøne med eget byggmesterfirma i Ørje i Østfold.
Firmaet hans hadde arbeid med å utbedre skifertak på Ørje kirke for noen år siden, og påtar seg gjerne nye oppdrag.
– Omtrent halvparten av staben vår vil gjerne jobbe med vedlikehold og større reparasjoner, sier Frøne.
– Vi har også hatt oppdrag med vedlikehold på kirker før, sier Per Ivar Moen i Grendebygg fra Blaker i Akershus.
– I det siste har vi hatt noen forespørsler, men manglet kapasitet til å delta i anbudsrundene.
Også hos ham er omtrent halvparten av de ansatte interessert i tradisjonshåndverk. Akkurat nå holder de på med bygninger i museet Gamle Hvam i Nes kommune.
Begge byggmestrene synes det har vært nyttig og interessant å høre presentasjonene og å møte kolleger og potensielle oppdragsgivere på seminaret.
Støvsuger markedet for håndverkere
– Kirkebevaringsfondet gir mange muligheter, men også utfordringer med håndverkskapasiteten, konstaterte Christian Hintze Holm som er avdelingsleder for kulturminner i Akershus fylke.
Han viste til at mange prosjekter har fått støtte til nå, men flere har problemer med å få kompetente håndverksfirmaer til jobbene.
– Markedet støvsuges for kvalifiserte håndverkere. De samme tradisjonshåndverkerne går igjen på flere prosjekter. Ikke bare kirkebygg, men også andre bygg har det problemet, sa han.
– Med lavkonjunktur i markedet og 500 millioner kroner i året til vedlikehold og reparasjoner på kirkebygg, vil den som får en utdanning som er rettet mot antikvariske arbeider, ha gode muligheter til jobb. Tida er derfor moden til å utvide utdanningstilbudet i den retningen, mente Hintze Holm.
Introduserer til bygningsvern
– Flere bedrifter ser nå behov for at ansatte blir interessert og skolert til bygningsvern, og sender ansatte på ett eller flere av kursene våre innenfor tradisjonshåndverk, fortalte Christel Grøndahl, leder i Akershus Bygningsvernsenter.
Kursene handler om arbeider på bygninger som skal leve videre. Vi bidrar til å løfte bygninger og håndverkerne, og ser at mange kursdeltakere går ivrig løs på arbeidet.
I samme gate kunne Matz Eyde Antonsen fra Fagskolen Viken fortelle om et studietilbud i bærekraftig bygningsvern som planlegges ved studiested Østfold. Et studium som er tilpasset håndverkere i arbeid, starter høsten 2027.
– Studiet er utviklet i samarbeid med bransjeaktører og legges opp som et stedbasert deltidsstudium i månedene november-februar når bedriftene normalt har mindre å gjøre. Vi starter med 15 studiepoeng, tilsvarende et kvart studieår, men kan kanskje vi utvide med korte påbygningsemner om interessen er der, sa han.
Kirkekontrollen: Økt vedlikeholdsbehov
Hovedorganisasjonen KA som omfatter kirkelige og ideelle virksomheter, gjennomfører hvert fjerde år undersøkelsen «Kirkekontrollen» som kartlegger tilstanden i norske kirkebygg i samarbeid med kirkeeiere.
Resultatene fra undersøkelsen i 2025, viser en kraftig nedgang i vedlikeholdstilstanden siden forrige undersøkelse i 2021. Det framgår blant annet at mange flere kirker nå har problemer med tak og tårn.
Hele 35 prosent skal ha dårlig (TG3) eller mindre bra (TG2) tilstand, en økning på 14 prosent. Nesten 60 prosent av kirkene skal ha problemer med fukt og råte i vinduer, en økning på åtte prosent, og 38 prosent av kirkene har TG3 og TG2 på ytterveggene. Det er en økning på 12 prosent fra 2021.
Har ikke tid til støttesøknad
Kirkekontrollen viser også at de langt fleste middelalderkirkene og over halvparten av de listeførte, yngre kirkene, har behov som kan støttes av kirkebevaringsfondet. Men fordi fondet bare dekker halvparten av prosjektkostnadene, og mange kommuner har dårlig råd eller ikke kapasitet til å søke, velger likevel kirkeeiere ikke å søke.
Det er en erfaring kirkeverge Grethe Dihle i Eneebakk i Akershus, også har:
– Kirkebevaringsfondet er vel og bra, det gir oss muligheter, så takk for det! Men som kirkeverge med mange andre oppgaver, har jeg ikke mulighet til å søke, sa hun og oppfordret til å gjøre fondets midler lettere tilgjengelige for den enkelte kirke som har behov for stort vedlikehold, uten at det kreves sentral søknad.