– Dette er en løsning som kan fungere for de største aktørene, men som i praksis velter risikoen over på de minste. For mange av våre medlemmer handler dette om overlevelse, sier Robert Steen i Bygghåndverk Norge.
Les også: Ny overenskomst for byggeindustrien: – Et kostbart oppgjør
En risiko mange småbedrifter ikke tåler
Han mener ordningen treffer skjevt. Ordningen følger samme modell som i frontfaget og er nå lagt til grunn også for byggfagene.
– Når én eller to ansatte blir langtidssykmeldt i en liten bedrift med typisk 5-10 ansatte, stopper ikke oppdragene opp. Arbeidet må fortsatt gjøres. Da må man leie inn folk, og sitter igjen med doble kostnader på kort tid, sier Steen.
Regningen kan bli betydelig.
– Vi snakker fort om flere hundre tusen kroner – i enkelte tilfeller opp mot én million. Det er penger små håndverksbedrifter ikke har. Manglende likviditet er også hovedårsaken til at bedrifter går konkurs. Etter flere år med lav aktivitet i byggenæringen er dette en risiko mange ikke tåler, sier han.
Bygghåndverk Norge mener det er problematisk at NHO støtter en slik løsning.
– Dette illustrerer en tydelig forskjell i næringen. For de største er dette håndterbart. For småbedriftene kan det være kroken på døra, sier Steen.
Organisasjonen ber nå om endringer.
– Små og mellomstore bedrifter må skjermes. Det må på plass en refusjonsordning som er rask og forutsigbar, og som ikke binder opp likviditet over tid, sier han.
– Vi støtter målet om økonomisk trygghet for ansatte ved sykdom. Men små håndverksbedrifter kan ikke fungere som bank for staten. Hvis dette blir stående uendret, risikerer vi flere konkurser og færre læreplasser, avslutter Steen.
3 kommentarer til “– Småbedrifter kan ikke være bank for staten”
Helt enig. Små og mellomstore bedrifter må skjermes. Disse bedriftene har allerede utfordringer visst det blir flere sykmeldte ved at de selv må betale de første 16 dagene av sykmeldingen. Karensdag bør på dagsorden nå.
Stor eller liten bedrift – egentlig samme sak (selv om de store kan tåle mere)
Det vi er godt i gang med er:
Over tid er mer og mer av det vi regner som ett FELLES ansvar og en FELLES kostnad for velferdsgoder overført fra vår felles pengebinge (staten) og over på den enkelte arbeidsgiveren.
Mange arbeidstakere (og velgere generelt) synes sikkert dette er uten problemer da arbeidsgiveren sannsynligvis er en riking med penger nok.
For de av oss som skal svare alle utgifter fra det vi kan fakturere en privat byggeier er dette slik at alle kostnader vi får må dekkes av de pengene som belastes kunden. I en tid det skrikes om billigere bygg er ikke økede kostnader det første som gir billigere boliger.
Å forskuttere sykepenger har en kostnad selv om en har økonomi til dette.
For de langt fleste bedrifter med normal inntjening finnes ikke økonomi til å overta statens sykepengeansvar uten dekning.
De høgt skolerte kan gjerne prøve å innbille oss det, men fakta ar fakta.
Vi er enda mange i Norge som ikke kan ha hjemmekontor.
Byggfagarbeidere og baser (og mange eiere av handverksbedrifter) må fysisk på jobb for at det skal bli penger av det.
En vil antatt se ett resultat av de nye reglene om sykelønn når de kommer:
Flere vil organisere seg vekk fra ansatte med muligheter for sykelønn.
Versågod: Noe av hva en ser er utrolig.
Men en har jo sett på TV at vanlige folk ansees så dumme at vi ikke forstår at enkle vurderinger med minus og pluss er slik vi ser de og forstår de.
Du må ha høgskoleutdanning for å forstå et en tilleggspris gir billigere produkt.
Arne Kristiansen
Det bør stilles stort spørsmål til hvorfor dette er en del av lønnsoppgjøret – mistenker årsaken ligger i at NAV ikke fungerer som det skal mht å betale ut tidsnok til arbeidstaker – som nå medfører at arbeidstaker snur seg til arbeidsgiver. At arbeidsgivere nå skal gjøre NAV sin jobb hører ikke hjemme noen plass.