Rapporten fra prosjektet viser at det er stor forskjell mellom målt og beregnet energiforbruk i boligene; altså at det i mange tilfeller ikke er samsvar mellom boligens karakter på energimerkingen og det reelle forbruket.
Store forskjeller i faktisk og beregnet energibruk
Måledataene viser at boligene som regnes for å være minst energieffektive (energimerke G) «lekker» mindre enn halvparten (42 prosent) av det myndighetene legger til grunn i beregningene sine («store avvik»).
Studien viser videre at forskjellen mellom faktisk forbruk og beregnet forbruk øker i takt med bygningens alder.
Tidligere funn fra tilsvarende undersøkelser av bolighus i Danmark og Tyskland peker mot samme systematiske tendens. Energiforbruket i de boligene som blir karakterisert som minst energieffektive, blir estimert til å være langt høyere enn det måledataene viser.
Hovedforfatter av studien er Solvor Mathiesen Gjerde, som er sivilingeniør i Byggeteknikk og Arkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Energimerke fra A til G
Tidlig i april 2025 vedtok Energidepartementet endringer i energimerkeforskriften som trer i kraft fra 2026. Dette er ordningen hvor bygninger får energimerker/karakterer fra A til G avhengig av hvor energieffektive de er. Regjeringens pressemelding om vedtaket fokuserte da på at endringene ville premiere avlastning av kraftsystemet og energieffektivisering i eksisterende bygg.
Nå mener forfatterne av studien fra NMBU at de nye funnene bør føre til en ny vurdering av energimerkeforskriften:
– Vi kan ikke kutte i energiforbruket i bygg dersom forbruket ikke stemmer, sier forskerne til NRK.
Funnene i rapporten fra NMBU støttes av foreløpige resultater fra Fortidsminneforeningen, som stiller spørsmål ved klimagevinsten ved å rive og oppgradere eldre bygg.
Professor i bygningsfysikk ved NMBU, Thomas Thiis, sier til NRK at «klimapolitikk som formes på sviktende kunnskapsgrunnlag kan undergrave hele det grønne skiftet»:
– Hvis folk ser at tiltak som fremmes som «klimavennlige» ikke holder vann i praksis, risikerer vi at både oppslutning og engasjement for det grønne skiftet svekkes, uttaler Thiis.
– Vi mener, i likhet med flere andre, at det tar svært lang tid før oppgraderingstiltak og riving veier opp for gevinsten ved å erstatte eksisterende bygg med et nytt lavenergibygg. Med utgangspunkt i ressursbruk, og ikke minst kostnadene ved dette, er vår oppfordring å ha fokus på energieffektivisering av eksisterende bygg når man likevel planlegger oppgradering, sier politisk rådgiver Frank Ivar Andersen i Bygghåndverk Norge om rapporten.
En kommentar til “Gamle hus holder bedre på varmen enn antatt”
Det var vel som forventet.
Både nye bygg og gamle bygg er nok forskjellige av og til slik at begge kategorier kan være både gode og dårlige.
Men mange av de gamle bygg var satt opp av handverkere som uansett la sin flid i å få til ett godt resultat. Selv «såkalte ufaglærte» kunne såpass mye at det de gjorde var bra. I dagens verden setter ofte «helt uvitende» opp byggene.
Det hjelper da ikke alltid med tykke veiledninger.
Hodet bør nok med – men også hjertet »
Arne K