Jeg føler meg fantastisk privilegert som har fått lov til å tilbringe et liv på byggeplassen. Sammen med fantastiske kollegaer har jeg fått lov til å være med på å skape hus og hjem, fellesskapsarenaer, oppholdssteder og bygninger som danner rammen for liv og aktivitet i lokalmiljøet.
Som byggmester har jeg fått lov til å være med på å skape verdier for samfunnet, arbeidsplasser i lokalmiljøet og avkastning for investorer.
Les også: Lederskifte etter valgdrama
Dette er jeg stolt av – på samme måten som jeg vet byggmestere over hele Norge er. Det å være byggmester er ikke et yrke, det er en livsstil og en kultur. En kultur som er preget av fokus på kvalitet, samarbeid, samhold og verdiskapning. En kultur som er preget av å skape resultater for kunder, de ansatte og bedriften. En kultur som er åpen, direkte, ærlig og real. En kultur som til tider kan inneholde noen kraftige meldinger, men en kultur hvor vi vil hverandre vel. Dette vet alle byggmestere. Dette vet alle vi som har vært på en byggeplass. Og dette har preget mitt liv og mitt virke.
I åtte år har jeg sagt ja til å sitte i styret i Byggmesterforbundet, hvorav de siste to som styreleder. Jeg var villig og motivert til å ta nye to år, dersom medlemmene ville ha meg i styrelederstolen videre, men slik gikk det ikke. I juni ble jeg vraket fra styret. Det er realt. Generalforsamlingen er suveren til å velge sitt styre og ingen har rett på tillitsverv i vår organisasjon. Sånn sett var valget til nytt styret over når stemmene var talt og det nye styret tok sete.
Når jeg allikevel har valgt å skrive dette innlegget så er det fordi jeg har gått gjennom sommeren med en stadig stigende uro knyttet til den prosessen som ledet fram til valget av nytt styre i Byggmesterforbundet i juni. En uro for at vi ser en endring i kultur i deler av Byggmesterforbundet som i større grad hører politikerne og renkespillerne til enn byggmesterne. En kultur som jeg etter mange år som sentralt tillitsvalgt har et ansvar for å si i fra om.
Vraket på falske premisser
På forbundets generalforsamling i juni hadde valgkomiteen innstilt på å vrake styreleder uten noen forutgående begrunnelse (hverken til sittende styreleder eller til generalforsamlingens representanter).
På selve generalforsamlingen går valgkomiteens leder på talerstolen og hevder at jeg som styreleder har en lederstil som har skapt en fryktkultur blant forbundets ansatte som medførte at ingen tør å ta opp noe, og at det var fremsatt en varslingssak mot meg. (Dette er også gjengitt her i Byggmesteren 10. juni i år.)
Dette er to påstander som det er vondt å få kastet mot seg uforberedt fra talerstolen på en generalforsamling. Dette er to påstander det ikke finnes belegg for, men umulig å forsvare seg mot når de blir presentert på den måten i den settingen rett før valget på nytt styre skulle gjennomføres. Du er satt «sjakk matt» på en måte vi oftere ser i politikken enn på byggeplassen. En måte du oftere ser der intriger og maktkamp i større grad får dominere enn resultatene av ditt arbeid.
Måten valgprosessen ble utført på har uroet meg gjennom sommeren. At jeg ikke ble gjenvalgt kan jeg fint leve med. Styreledere i forbundet skal komme og gå, men våre prosesser må være åpne, ærlige og reale og speile den kultur vi ønsker å ha på byggeplassene våre og i forbundet vårt. Kun på den måten kan vi sikre et sterkt og solid Byggmesterforbund.
Siden generalforsamlingen har jeg gjentatte ganger forsøkt å få fremlagt grunnlaget for påstandene om en fryktbasert lederstil, samt for den varslingssaken som ble hevdet eksisterte. Disse henvendelsene har blitt møtt med øredøvende stillhet og ansvarsfraskrivelse både fra valgkomite og forbundets ledelse. Jeg klarer ikke å tolke dette på annen måte enn at et slikt grunnlag ikke eksisterer og at påstandene fremsatt på generalforsamlingen er grunnløse.
OM disse uriktige påstandene fra valgkomiteen påvirket generalforsamlingens stemmegiving, får vi aldri vite. Det er heller ikke det viktigste her. Det viktigste her er at alle vi som har fått lov til å leve våre liv i byggebransjen, og utøve vår skapertrang som byggmestere, slår ring om en kultur som er bygget på redelighet, fellesskap og åpenhet – ikke på intriger og uredelig maktkamp. Kun på den måten vil vi bibeholde et sterkt samhold og fellesskap i forbundet.
Derfor føler jeg i dag et ansvar for å si i fra om denne prosessen på en åpen og ærlig måte. Derfor etterspør jeg fortsatt grunnlaget for de påstandene valgkomiteens leder la til grunn for å anbefale generalforsamlingen å velge en ny leder. Denne gangen så var det jeg som ble stående i sentrum av prosessen, neste gang vil det være en annen. Om vi ikke adresserer en kulturutvikling vi ikke ønsker oss, så vil den fortsette å utvikle seg. Over tid vil dette være fullstendig ødeleggende for så vel Byggmesterforbundet som byggebransjen.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning. Byggmesteren har kontaktet valgkomiteen i Byggmesterforbundet om en kommentar til innlegget.