Foreningen hadde ligget brakk i 10 år, og var på konkursens rand. Regningene lå i kø og det var ikke dekning for alle.
– Nå har vi fått kreditorene med på en avtale som sikrer videre drift, og all gammel gjeld er innfridd. Foreningen har penger på bok, og snart har vi en solid leietaker i hus, forteller Martin Høyemsvoll. Han er byggmester og leder styret med kollegene Kjell Håkon Husvik og Ragnar Øyen som styremedlemmer.
Les også: Byggmestre i praktfull eiendom i Kristiansund
Verneverdig foreningseiendom
Foreningen eier noe så sjeldent som fire historiske bygninger i utkanten av Kristiansund sentrum. De er bygd i tre og er noen av svært få som ikke gikk med i bombingen av byen under andre verdenskrig. Men det var nære på – ei udetonert brannbombe ble seinere oppdaget i bakgården!
Det er to større bygninger i to etasjer, Christiegården og Brodtkorpgården, den mindre bårstua og et fjøs. Den eldste gården ble bygd i 1786 for Kanselliråd Hans Brodtkorp. Sener overtok svigersønnen, Eilert Christie, gården. Han fikk Christiegården reist i 1835. Til sammen utgjør de et firkantet tun.
Viktig å ta vare på
– Bygningene er viktige for byen, de ble fredet i februar 1924 og er visst ett av de første fredningsvedtakene i Norge, forteller Høyemsvoll.
Brodtkorpgården leies i dag ut til Byggmesterforeningen, mens Christiegården har vært leid ut til en restaurant inntil branntilsyn fra kommunen satte en stopper for det. Også den mindre bårstua er leid ut, den brukes til øvingslokale for musikere.
– Med god hjelp fra et konsulentselskap som har erfaring med brannsikring av eldre trebygg i Oslo, er vi nær på å få bruksretten tilbake igjen. De kunne påvise at eldre, tjukke tømmervegger og leire i etasjeskillene til sammen blir en brannsikker konstruksjon. Med kort responstid ved utrykning fra brannvesenet, samt direktekoblet brannvarsling, er det nå bare mindre avvik som må lukkes. i En leietaker kommer inn fra februar om alt går som planlagt, forteller styrelederen.
I høst har en tallrik dugnadsgjeng av medlemmer sørget for å utbedre forhold som fylkets seksjon for kulturarv hadde påpekt.
Fremmer håndverksfag
– En av de viktigste oppgavene for den nye, gamle foreningen, blir å fremme håndverksfagene. Alle fagene i byggebransjen trenger jo flere fagfolk, konstaterer Høyemsvoll.
– For øvrig vil vi satse på sosiale sammenkomster, og tar opp igjen en gammel tradisjon, «karralaget», som en juleavslutning. For første gang er det ei kvinne på deltakerlista, tømrerlærlingen Sanna Løvik, forteller styrelederen fornøyd.
Medlemstallet stiger
Han og de to styremedlemmene er oppmuntret av at foreningen nå teller 29 medlemmer. De forbereder en generalforsamling som blir den første på 13 år. Der vil viktigste sak være vedtektsendringer som blant annet innebærer at krav om mesterbrev for medlemskap blir fjernet. Forslagsstillerne mener seriøsitet skal være den viktigste forutsetningen for medlemskap.
– Dette vil åpne for flere medlemmer så foreningen kan få større bredde, forklare styrelederen.
Han har sett en god vekst i medlemsmassen allerede til dagens 29 medlemmer. Antallet var på et lavmål før den nye ledelsen tok tak.