Regjeringen vil få fart på ombygging og transformasjon av eksisterende bygg som et bidrag til målet om 130.000 nye boliger innen 2030. Derfor inviterte kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran representanter fra byggenæringen, kommunesektoren og statlige etater til innspillsmøte hos Husbanken i Oslo.
Les også: Regjeringen foreslår endringer i Husbankens lån til boligkvalitet
Mer fleksibelt Husbanklån til oppgradering
Samtidig sendte regjeringen på høring forslag om å åpne for at Husbanken kan gi lån til transformasjon av eksisterende bygg til boliger.
– Ett av tre delmål når vi skal bidra til 130.000 nye boliger, er å ta bedre i bruk eksisterende bygg, sier Skjæran.
I fjor ble det gitt byggetillatelse til nær 22 000 boliger. Bare rundt 1 600 av dem kom gjennom ombygging av eksisterende bygg.
– Derfor er det viktig at vi styrker kunnskapen om utfordringene og hva som skal til for å lykkes med transformasjonsprosjekter, sier statsråden.
Administrerende direktør Jan Hjelle i Husbanken mener at deres nye transformasjonslån kan bli et viktig virkemiddel.
– Skal vi få ordentlig fart på dette, tror vi det viktigste grepet er det regjeringen nå tar, nemlig å sende på høring et nytt låneprodukt i Husbanken som går på lån til transformasjon, sier Hjelle.
Han mener lånet kan redusere risikoen og gjøre det lettere å realisere prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført.
– Vi ønsker å gi bedre forutsigbarhet og redusere økonomisk risiko i disse prosjektene, sier Hjelle.
Kommunene må bruke handlingsrommet og senke gebyrsatsen
Per-Arne Horne i Direktoratet for byggkvalitet mener dagens regelverk gir større fleksibilitet enn mange kommuner legger til grunn.
– Kommunene må stole på ansvarsrettssystemet. Det er de ansvarlige foretakene som har ansvaret for de tekniske løsningene, sier Horne.
Han mener mange kommuner behandler søknader om unntak som om de var dispensasjonssøknader.
– Mange kommuner behandler dette som om de skal ha dispensasjon for hvert enkelt forhold. Det gjør prosessene både kostbare og tidkrevende, sier han.
Konsekvensen er at tiltakshavere og byggherrer må gjennom omfattende søknadsprosesser og betale høye gebyrer for å få vurdert unntak som regelverket allerede åpner for.
– Flere steder er gebyrene for å behandle slike unntakssøknader på nivå med dispensasjonssøknader. Da blir terskelen høy for å bruke handlingsrommet som faktisk finnes i regelverket, sier Horne.
Han etterlyser samtidig bedre begrunnede søknader fra næringa når det søkes om unntak fra tekniske krav.
Vil ha egen rehabTEK
Flere av de 16 innlederne på møtet minner om at dagens byggtekniske forskrift er utviklet med nybygg som utgangspunkt.
– TEK17 er ikke godt nok tilrettelagt for sirkulære tiltak og transformasjon til bolig, sier Asker kommunes representant.
Kommunen ønsker en egen forskrift for rehabilitering og transformasjon. Det samme budskapet har Byggmesterforbundet.
– Dagens tekniske forskrift er utviklet for nybygg. Den treffer dårlig eksisterende bygg, sier daglig leder Harald Hansen.
Han mener myndighetene enten må lage en egen rehabilitereringsforskrift, en egen veileder eller tydelige eksempelsamlinger som viser hvordan regelverket kan brukes ved ombygging og transformasjon.
Krav til fagkompetanse vil gjøre ombruk enklere
Fagsjef Anders Røberg-Larsen i Bygghåndverk Norge advarer mot å se rehabilitering og transformasjon som en enklere variant av nybygg.
– Ombruk og transformasjon er ikke enklere enn nybygg. Tvert imot, sier han.
Røberg-Larsen mener eksisterende bygg må kartlegges og forstås før riktige løsninger kan velges, og at håndverkskompetansen derfor må inn tidligere i prosjektene.
– Skal vi lykkes, må vi sørge for kvalifiserte vurderinger innenfor tydelige rammer, sier han.
Byggmesterforbundet mener flere deler av dagens regelverk gjør rehabilitering og transformasjon unødvendig krevende.
– Mange gode ombruksprosjekter stopper i byggesak, sier Hansen.
Han peker blant annet på bestemmelsene om hovedombygging, ulik kommunal praktisering av unntaksbestemmelsene i plan- og bygningsloven og omfattende dokumentasjonskrav for ombrukte byggevarer.
Byggmesterforbundet ønsker enten en egen rehabiliteringsforskrift, en egen veileder eller tydeligere eksempler på hvordan dagens regelverk skal brukes ved rehabilitering og transformasjon.
Hansen mener også det må bli enklere å bruke eksisterende byggematerialer om igjen.
– Den mest bærekraftige bygningen er den som allerede er bygget.
– Skal vi lykkes med mer ombruk av eksisterende bygg, må ombruk bli hovedregelen og ikke unntaket, sier Harald Hansen til Skjæran og salen.
Tar innspillene med videre
Boligminister Bjørnar Skjæran sier innspillene fra møtet vil inngå i det videre arbeidet med byggereglene og i oppfølgingen av sammenslåingen av Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet til et nytt bolig- og bygningsdirektorat fra 2027.
Han viser til at høringen om transformasjonslån i Husbanken er det første konkrete tiltaket, men varsler samtidig videre arbeid med regelverket for eksisterende bygg.
– Vi skal fortsette å rydde i reguleringer og krav. Jeg har stor tro på potensialet i eksisterende bygg, sier en bestemt kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.