Ved Nordseterhjemmet Oslo er vinduene rehabilitert uten full utskifting, skriver Husbanken som ga Oslo kommune nesten 3 millioner kroner i tilskudd til pilotprosjektet.
Beholdt karmer og rammer
Nordseterhjemmet er et sykehjem med rundt 90 langtidsplasser og tilknyttede tilbud. Bygningstypen er representativ for en stor del av offentlige formålsbygg fra samme periode, der vinduer utgjør en vesentlig del av varmetapet.
Eksisterende karmer og rammer fra 1980-tallet er beholdt, mens glassene er skiftet ut og oppgradert til moderne trelags isolerglass. Tiltaket er gjennomført i et sykehjem i ordinær drift, og arbeidet er utført rom for rom uten omfattende rigg eller midlertidige løsninger.
De opprinnelige vinduene var tolags. Disse er bygget om til å ta imot trelags glass med en samlet tykkelse på rundt 48 mm. For å få dette til er det utviklet en innfestingsløsning i aluminium som gjør det mulig å montere tykkere glass i eksisterende trerammer. Utvendig er rammene kledd med aluminium for å redusere vedlikeholdsbehovet. Selve trekonstruksjonen er beholdt, blant annet fordi den består av kjerneved med dokumentert lang levetid.
Tiltaket omfatter flere hundre vinduer. Arbeidet er utført fra innsiden, og hvert vindu er oppgradert på kort tid. Det er ikke benyttet stillas. For en bygningstype som sykehjem har dette vært avgjørende for å kunne gjennomføre tiltaket uten å flytte beboere eller stenge deler av bygget.
Målt effekt etter gjennomføring viser redusert varmetap gjennom vinduene og lavere energibruk til oppvarming. Årlig energibesparelse er oppgitt til rundt 58 000 kWh. Dette tilsvarer en betydelig reduksjon i varmetap sammenlignet med de opprinnelige vinduene. Erfaringene fra drift tyder også på jevnere innetemperatur og mindre kaldras ved vindusflatene.
Kostnadsmessig er løsningen lavere enn full utskifting. Oppgraderingen er anslått til om lag halvparten av kostnaden ved nye vinduer, blant annet fordi eksisterende karmer og deler av rammekonstruksjonen gjenbrukes. Beregninger over levetid viser reduserte energikostnader i tillegg til lavere investeringskostnad.
Materialmessig er inngrepet begrenset sammenlignet med tradisjonell utskifting. Ved å beholde trekonstruksjonene er det redusert behov for nye materialer og transport. Det er også oppgitt at flere tonn trevirke ikke er blitt avfall. Glass som er tatt ut, er sendt til materialgjenvinning.
Forventet levetid på de oppgraderte vinduene er anslått til 30–50 år, avhengig av vedlikehold og eksponering. Løsningen gir samtidig bedre tetthet og lavere U-verdi enn de opprinnelige vinduene, og nærmer seg nivået for nye vinduer i lavenergibygg.
Prosjektet er utviklet gjennom samarbeid mellom byggherre, leverandør og fagmiljøer, og er gjennomført som en innovativ anskaffelse. Løsningen er senere trukket fram som et alternativ til utskifting i eksisterende bygg, særlig der karmene fortsatt har god teknisk tilstand.
Oslobygg KF ønsker å videreutvikle metoden, blant annet ved å inkludere gjenbruk av selve glassplatene. Dette prosjektet har vist hvordan innovasjon, hensyn til klimaet og brukertilpasning kan gå hånd i hånd – og at gjenbruk kan være en reell, bærekraftig løsning i fremtidens byggeprosjekter.
Erfaringene fra prosjektet viser at oppgradering av eksisterende vinduer kan gi målbar energireduksjon uten full utskifting av bygningsdeler.