– Hvis jeg skulle oppsummert situasjonen i én setning, er det at mange bedrifter fortsatt står, men at marginene, horisonten og kompetansen blir stadig tynnere, sier sier Anders Røberg-Larsen, fagsjef i Bygghåndverk Norge, etter en ny medlemsundersøkelse blant bedrifter i Byggmesterforbundet, Malermestrenes Landsforbund og Norske Murmestres Landsforening.
Les også: Ny SSB-statistikk bekrefter alvorlig situasjon i byggenæringen – bygg trenger målrettede tiltak nå
Ikke helsvart men tøffere for flere bedrifter
Svarene fra medlemmene viser at markedet er krevende, men ikke helsvart. 57,6 prosent av bedriftene vurderer markedssituasjonen som god eller tilfredsstillende, mens 32 prosent beskriver den som dårlig. Samtidig oppgir 10 prosent at de er usikre.
Bildet har likevel forverret seg betydelig det siste året: I mai 2025 vurderte hele 74 prosent markedet som godt eller tilfredsstillende.
Det tydeligste faresignalet i undersøkelsen handler om hvor langt bedriftene tør å se frem i tid. For de neste tre månedene svarer 30 prosent at de har for få oppdrag i forhold til kapasiteten. Når horisonten utvides til seks måneder, øker andelen til 37 prosent.
Andelen som beskriver ordresituasjonen som kritisk, stiger samtidig til 9,6 prosent.
– Mange har fortsatt noe å gjøre nå, men de ser ikke langt nok frem. Det er akkurat i slike situasjoner vi historisk har sett at permitteringer og konkurser kommer litt senere i kjølvannet, sier Røberg-Larsen.
Nybygg svikter – ROT bærer
Undersøkelsen bekrefter også et tydelig skille i markedet. Nybygg i privat- og fritidsmarkedet er klart svakest. Her vurderer nesten 52 prosent av svarene situasjonen som dårlig. Samtidig holder ROT-markedet for private husholdninger langt bedre stand, der nesten 61 prosent beskriver markedet som godt eller tilfredsstillende.
– Det er ikke bygg generelt som stopper opp. Det er særlig nybygg som har kollapset, mens rehabilitering og oppussing fortsatt holder mange av bedriftene våre i gang, sier Røberg-Larsen.
Inntaket av lærlinger under press
Det kanskje mest alvorlige funnet i undersøkelsen handler om rekrutteringen til håndverksfagene. Tallene viser tydelig at usikkerheten i markedet nå slår direkte inn i lærlingopptaket. Kun 13,6 prosent av bedriftene planlegger å ta inn flere lærlinger i 2026 enn i 2025. Litt over 31 prosent svarer at de vil ta inn samme antall som i år.
Samtidig svarer10 prosent av bedriftene i undersøkelsen at de planlegger å ta inn færre lærlinger i 2026, og hele 16,6 prosent oppgir at de hadde lærlinger i 2025, men ikke vil ta inn nye i 2026.
I tillegg svarer nesten 22 prosent at de er usikre på om de vil ta inn lærlinger neste år.
– Dette er virkelig bekymringsfullt. Når mange bedrifter som faktisk har hatt lærlinger, velger å la være kommende år, er det et tydelig tegn på at usikkerheten er i ferd med å bite seg fast, sier Røberg-Larsen.
Frykter varig tap av kompetanse
Både i tallene og i fritekstsvarene kommer én bekymring tydelig frem: risikoen for varig tap av fagkompetanse. Mange bedrifter melder at ansatte har forlatt byggebransjen helt – til andre yrker, andre land eller Nav.
– Den største risikoen er ikke bare tap av arbeidsplasser, men at vi mister fagfolk. Når markedet snur, er de borte – og da får vi kapasitetsproblemer, sier Harald Hansen, daglig leder i Byggmesterforbundet.
Han peker på at håndverksbransjen allerede har opplevd slike kompetansegap tidligere, og at konsekvensene kan bli store når aktiviteten tar seg opp igjen.
Krever raske tiltak fra myndighetene
Både tallene og fritekstsvarene peker i samme retning: Medlemsbedriftene etterlyser raske, målrettede tiltak nå – ikke nye utredninger.
– Det viktigste nå er litt akuttmedisin. Dette er første gang siden 80-tallet at det har sett så mørkt ut i bygg, uten at det har kommet noen reelle tiltak, sier Røberg-Larsen.
Han peker særlig på rehabilitering og oppgradering som områder der aktivitet kan settes i gang raskt.
– Det er et stort etterslep på vedlikehold av offentlig bygningsmasse. Her kunne myndighetene satt i gang tiltak umiddelbart med ROT-fradrag og skapt arbeid, sier han.
Også daglig leder Harald Hansen understreker at konsekvensene av å vente kan bli alvorlige.
– Når markedet snur, er det ikke sikkert vi har folkene vi trenger. Spørsmålet er hvem som skal bygge landet og energieffektivisere når hjulene begynner å rulle igjen, sier Hansen.
– Regjeringen snakker om boligbygging, klima og seriøsitet i arbeidslivet. Da må de også sørge for at fagfolkene faktisk blir værende i bransjen.
Ifølge Bygghåndverk Norge er tiden nå kritisk.
– Dette er ikke et rop om særbehandling, men om å bevare fagkompetanse samfunnet vet at det vil trenge. Hvis vi mister fagfolkene nå, er det for sent å hente dem tilbake senere, sier fagsjef Anders Røberg-Larsen i Bygghåndverk Norge.


En kommentar til “– Vi risikerer å miste fagfolkene før markedet snur”
Alle vet jo at myndighetene og fagstatsrådene «følger situasjonen nøye», noe annet ville vært uakseptabelt slik vi som jobber i bransjen allerede, vet.
Men burde noen journalister faktisk tørre å spørre hva bransjeorganisasjonene konkret gjør, enn å kun være et mikrofonstativ for en rekke udugelige forhåndsprogrammerte ulike figurer og pressmeldinger? [som ofte er fabrikkert av PR byråer, da basiskunnskapene hos de samme figurene, ikke er til stede for å bli intervjuet på direkten]
Det er nok ikke så lett å få bransje organisasjoner i tale nå, fordi de liker ikke å bli forstyret i sitt arbeide med å planlegge hvilke drinker som skal serveres på Arendals-uke til sommeren.
–
Det finnes ikke en seriøs bransjorganisasjon som aktivt jobber for byggenæringen i Norge, alle er kun opptatt av å posisjonere seg selv for en bedre jobb i fremtiden og resultatet er likegyldig, bare det finnes penger å sløse vekk, der de havner.
–
Selv fikk jeg her om dagen en faktura fra Mesterbrev på nesten 2.000 kroner, for å finansiere det samme meningsløse gildet, der man klapper hverandre på skuldrene over all B/S som de har klart å fremføre på LinkedIn og i ulike pressmeldinger i fagpressen siden sist.
–
Jeg vurder å ikke betale for dette meningsløse sløseriet som ikke gir meg noen faglighet.
Jeg har heldigvis de samme kunnskapene i behold, selv uten å betale for at Mesterbrev skal bruke mere penger på meningsløst tomprat og bladet Mesteren får jeg ikke benyttet , da jeg ikke har vedovn lenger.
Byggmester (som ikke får bruke mestermerke om jeg ikke betaler, men som fremdeles får kalle seg Byggmester.)