A-blokka, D-blokka og den rehabiliterte Høyblokka står nå klare for innflytting tidlig i 2026, levert på tid og to milliarder kroner under kostnadsramma på ca. 24,7 milliarder kroner.
A-blokka: Pyramiderommet og AAhkA
A-blokka er et av de to nybyggene i første byggetrinn av regjeringskvartalet og utgjør hovedinngangen til hele komplekset. Bygget ruver med elleve etasjer over bakken og har et brutto areal på rundt 17 300 kvadratmeter, mens ytterligere omtrent 9 000 kvadratmeter ligger under terreng i form av tekniske rom, logistikkarealer og deler av den nye felleskjelleren.
Inngangspartiet i den nye A-blokka, også kjent pyramiderommet, domineres av den finsk-samiske kunstneren Outi Pieskis verk «AAhkA», som dekker en 51 meter høy skråvegg. Verket er integrert i bygget via spiler som danner profilen av en samisk kvinne.
Det særpregede volumet skyldes en skrånende og innbrettet fasade som gjør at etasjene varierer i form fra nederst til øverst. Fasaden er bygd opp av glass, aluminium og elementer i glassfiberarmert betong med steinmateriale fra Lysefjord-området, en kombinasjon som gir et lysere og mer bearbeidet uttrykk enn det som preget det tidligere regjeringskvartalet.
Interiøret følger samme linje med en kombinasjon av robuste materialer og lokalt treverk, blant annet bjørk fra Maridalen, som er brukt der sikkerhetskravene tillater det. Bygget er, som resten av kvartalet, dimensjonert for å kunne stå i 300 år og inngår i et større system av blågrønne tak og forsinkelsesbassenger for håndtering av overvann, forklarer Statsbygg.
A-blokka – et moderne arbeidssted
A-blokka blir den største av de nye bygningene i første byggetrinn og skal huse flere av departementene som flytter inn til våren. Bygget er utformet for å balansere sikkerhet, åpenhet og funksjonalitet.
– Nesten 60 prosent av kostnadene i prosjektet er realtert til sikkerhet og sikring, forklarer direktør Børmer i Statsbygg. På utsiden fremstår A-blokka som et stort og robust bygg med rene linjer, men inne åpner det seg luftige atrier, brede gangsoner og mange fellesarealer.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung forklarer at fleksibilitet og samhandling har vært viktige mål for utformingen:
– Etter mange år der departementene har vært spredt på midlertidige adresser rundt om i Oslo, skal det nye kvartalet legge til rette for bedre samarbeid på tvers, sier statsråden på omvisningen.
Kontorene er basert på såkalte «aktivitetsbaserte løsninger», men med tilpasninger til departementenes spesielle behov. Det legges også stor vekt på energieffektivitet, materialgjenvinning og miljøsertifisering. På omvisningen får Byggmesteren se både møterom, åpne arbeidsflater og tekniske rom som viser kompleksiteten bak byggene.
– Samtidig er det mye vi ikke kan vise dere av sikkerhetshensyn, forklarer prosjektlederne i Statsbygg.
Samhandling og møteplasser i D-blokka
D-blokka er det andre nybygget i første byggetrinn og skal håndtere de store fellesfunksjonene i regjeringskvartalet. Bygget har en betydelig grunnflate og rommer blant annet kvartalets største kantine, dimensjonert for opptil 700 besøkende. Kantinen ligger sentralt plassert for å betjene både A-blokka, Høyblokka og øvrige etasjer via den store felleskjelleren og interne forbindelser.
D-blokka er bygget med samme fleksible kontorstruktur som A-blokka, der standardiserte tekniske sjakter og modulære løsninger gjør det mulig å endre rominndeling etter behov over tid. Ifølge prosjektplanene skal D-blokka huse blant annet Statsministerens kontor (SMK) og flere andre departementer.
D-blokka er også tilknyttet den blågrønne takstrategien som skal håndtere stadig kraftigere styrtregn i Oslo, med takflater som holder tilbake vann før det slippes kontrollert ut i avløpssystemet.
Omfattende rehabilitering av Høyblokka
Den vernede Høyblokka, tegnet av Erling Viksjø og ferdigstilt i 1958, er det mest historisk ladede bygget i regjeringskvartalet og har gjennomgått en totalrehabilitering etter terrorangrepet den 22. juli.
– Høyblokka er bred og tynn. Den kanskje største utfordringen var den lave etasjehøyden på 2,6 meter fra dekke til dekke. Det ga oss veldig lite plass til moderne ventilasjon og tekniske anlegg, forklarer prosjektleder Carsten Spannagel i Statsbygg til Byggmesteren.
Nå er Høyblokka et ferdig og funksjonelt kontorbygg med balansert ventilasjon og forbedret energistandard. Og i 16. etasje venter statsrådssalen på nye møter.
To ekstra toppetasjer på Høyblokka som ble påbygget på slutten av 1980-tallet er fjernet, og den opprinnelige toppetasjen er gjenskapt. Statsrådssalen er rekonstruert til punkt og prikke, komplett med nyproduserte lamper fra Hadeland Glassverk og en replika av det opprinnelige bordet.
Interiøret følger materialbruken fra 1958, med furu på vegger og tak, sisal på gulv og konglomeratbetong i utvalgte flater. Fasaden er også tilbakeført, med unntak av teak som nå erstattes av eik av hensyn til bærekraft og tilgjengelighet.
Vi går trappene ned i den restaurerte Høyblokka for å se noen av de restaurerte veggene i trappegangene.
– 60–70 prosent ferdig med Regjeringskvartalet
Arbeidet med regjeringskvartalet er kommet langt, men prosjektleder Steinar Støre i Statsbygg understreker at det fortsatt gjenstår viktige byggetrinn før hele området står ferdig.
– Dagens omvisning er en milepæl for oss og nå går prosjektet inn i en ny fase: C-blokka, som ligger mot Møllergata, er allerede er i gang: -Dette en bygning som ligner på D-blokka, og den startet vi på nå i vinter. Så den skal være ferdig om tre år. Samtidig arbeides det med kjelleren under den planlagte E-blokka, som også skal romme adkomstsystemer og økonomifunksjoner.Her pågår en anbudskonkurranse nå,sier han, og peker på at kjellerkonstruksjonen er et stort og teknisk krevende delprosjekt.
Videre ligger rehabiliteringen av G-blokka foran Statsbygg, den gamle bygningen fra 1906 som tidligere huset Finansdepartementet.
– Vi har begynt med forberedende planlegging,sier Støre, men legger til at selve byggevedtaket ennå ikke er fattet.
Til slutt står byggetrinn 3 igjen, som avventer beslutning i Stortinget. Når han blir bedt om å anslå hvor langt prosjektet er kommet totalt, svarer Støre at de er 60 til 70 prosent ferdig med regjeringskvartalet.
Ute på plassen der bomben gikk av 22. juli, avslutter Karianne Tung omvisningen med å minne om hvorfor regjeringskvartalet måtte bygges opp igjen. Hun sier at flere bygg var så ødelagte at det ikke var mulig å gjenoppbygge dem på en forsvarlig måte, men at Høyblokka nå er blitt en god miks mellom ny og gammel, moderne og eldre.
– Regjeringskvartalet skal – så langt det er mulig – være åpent og tilgjengelig for byens befolkning. Nå er vi over 2000 som ser veldig fram til innflyttingen, selv om det sikkert blir dager fulle av følelser for alle som måtte flytte herfra for 14 år siden.