Boligminister Bjørnar Skjæran inviterte 21. november sentrale aktører i byggenæringen og kommunesektoren til dialogmøte om regjeringens mål om å bygge 130 000 boliger innen 2030.
Bedriftene trengeer oppdrag og folk trenger boliger
Blant deltakerne var Byggmesterforbundet og daglig leder Harald Hansen som er tydelig når han beskriver dagens situasjon:
– Næringen går på tomgang, og det går på vent, sier Hansen og understreker at bildet varierer regionalt, men at «det er fortsatt kritisk for mange».
– Kostnadene har løpt fra inntektene og vi ser at det å bygge boliger er blitt så dyrt at folk med normale inntekter ikke lenger har råd, sier Hansen.
Han peker på at mange prosjekter er klare, men ikke settes i gang: – Det som er regulert og klart nå, må vi bare få i gang. Dessverre bremses markedet av manglende finansiering.
Denne situasjonen kaller Byggmesterforbundet et paradoks:
– Norge trenger boliger og bedriftene trenger oppdrag. Men planprosesser tar flere år, og det rives ti-talls brukbare bygg hver dag. Forbundet minner også statsråden om at boligpolitikken må ta utgangspunkt i faktiske behov.
Byggmesterforbundet peker på at dagens dokumentasjonskrav koster store ressurser for de seriøse i håndverksfagene.
– Håndverksbedriftene er ryggraden i norsk boligbygging. De bruker stadig mer tid på skjemaer og dokumentasjon, og mindre på hammer og spiker, heter det i deres innlegg til boligministeren.
Løsningen ligger etter forbundets syn ikke i lavere kvalitet, men i riktigere krav. – Nå må man kanskje se på om man skal gjøre noe med å regulere hvem som faktisk får lov til å ta på seg disse oppdragene, forklarer Hansen som mener det må stilles krav til faglig ansvarlige tilstede i hvert prosjekt
Som eksempel viser han til eltilsynet: – Eltilsynet kontrollerer alle nyopptaka bedrifter og uten riktig dokumentasjon fra dem får du ikke forsikring eller finansiering . En tilsvarende modell i bygg ville etter Byggmesterforbundets syn redusere useriøsitet og samtidig gjøre dagens dokumentasjonsregime mindre omfattende.
Hansen peker også på konsekvensene av svak rekruttering og manglende kompetanse: – Rundt halvparten av de som står i byggenæringen er ufaglærte. Det blir ikke bygget flere gode boliger med den utviklingen, sier Hansen.
Opptatt av forenkling og kommunale krav
Et sentralt punkt i Byggmesterforbundets innlegg til boligministeren er ombruk av eksisterende bygg.
– Det mest bærekraftige bygget, er det som allerede er bygget. Skal vi nå våre mål, må ombruk bli førstevalg, skriver forbundet. Hansen legger til at dette krever fagkompetanse for å vurdere kvalitet og potensial i eldre byg.
Til slutt etterlyser Hansen politisk handling. – Vi trenger nå politisk vilje og handling for å få fart på næringen, før alle kompetansebedrifter og fagkunnskap forsvinner, skriver han.
Boligminister Bjørnar Skjæran sier at regjeringen følger situasjonen i byggenæringen tett og erkjenner utfordringene bransjen står i.
– Vi må sikre mer forutsigbarhet og raskere prosesser slik at prosjekter faktisk kommer i gang igjen, sier Skjæran som peker på at finansiering, planlegging og byggesaksbehandling nå må henge bedre sammen for å skape mer aktivitet.
Han varsler tettere oppfølging av kommunene for å sørge for at regulerte prosjekter ikke blir liggende i ro, og at departementet vil arbeide for å korte ned plan- og saksbehandlingstiden for å redusere kostnader. Som del av dette presiserer han at kommunene ikke skal stille strengere tekniske krav enn TEK17, og at departementet vil gripe inn dersom lokale krav gjør bygging dyrere enn nødvendig.
– Vi skal gjøre det enklere og mer forutsigbart å bygge boliger i hele landet, sier Skjæran til byggenæringa på møtet i Kommunal- og distriktsdepartementet.