Bakgrunnen for høringssvaret er rapporten «Ikke rett fram» fra Ekspertgruppen for sirkulære aktiviteter. Gruppen ble satt ned av Klima- og miljødepartementet for å foreslå tiltak som kan gjøre Norge mer sirkulært, altså bedre på ombruk, reparasjon og gjenbruk i alle sektorer.
– Fagkompetanse er selve fundamentet
Rapporten ble levert våren 2025 og inneholder hele 79 anbefalinger, blant annet om bygg og anlegg. Det er nettopp disse forslagene Byggmesterforbundet svarer på. Forbundet mener at når regjeringen nå skal velge ut virkemidler, må kvalitet, kompetanse og lokal verdiskaping stå øverst på lista.
Byggmesterforbundet slår fast at fagkompetanse er selve fundamentet for en mer sirkulær byggenæring.
I sitt høringssvar til Klima- og miljødepartementet understreker daglig leder Harald Hansen at varige bygg starter med varige kunnskaper:
– Sirkulær kompetanse er nøkkelen til en bærekraftig byggenæring, sier Hansen.
Han peker på at praksisfellesskap mellom faglærte og lærlinger er avgjørende dersom man skal lykkes med å bygge for fremtiden. Forbundet mener at både eksisterende bygg må tas bedre vare på og at nye bygg må reises med en kvalitet som gjør at de kan stå i generasjoner.
Forbundet er tydelig på at omstilling til en grønnere byggesektor ikke bare handler om materialgjenvinning og ombruk, men også om byggeskikk og håndverkstradisjon. Dersom man bygger hus og blokker som står i hundre år, kuttes klimautslippene langt mer enn ved stadig å rive og bygge nytt.
Derfor mener Byggmesterforbundet at politikere og myndigheter må være forsiktige med nye krav som gjør byggeprosjekter dyrere og mer kompliserte, uten at det gir effekt.
– Tiltakene må være forutsigbare og i takt med virkeligheten i bransjen, heter det i høringssvaret
Alltid klare krav til fagkompetanse og etterutdanning
Samtidig løfter Byggmesterforbundet frem håndverkerens rolle som helt avgjørende for kvaliteten på et bygg. Materialer kan være aldri så gode, men hvis arbeidet ikke holder mål, vil resultatet likevel bli dårlig.
– Derfor krever forbundet at det stilles klare krav til fagkompetanse og etterutdanning. Kontinuitet i kunnskap er et sirkulært tiltak i seg selv, mener Hansen, fordi det gir bygg med lengre levetid.
Han viser til forskning fra NTNU som slår fast at fellesskapet mellom lærlinger og erfarne håndverkere er avgjørende for å nå klimamålene. Jo mer komplekse byggene blir, desto viktigere blir det at håndverkskunnskapen holdes levende og oppdatert .
Også lokal verdiskaping trekkes inn i klimaregnskapet. Ifølge Byggmesterforbundet handler bærekraft ikke bare om materialvalg, men også om hvem som bygger. Når lokale bedrifter får oppdragene, spares samfunnet for store utslipp knyttet til transport av arbeidsfolk, samtidig som verdiene blir igjen i nærmiljøet.
Forbundet ber derfor om at dette vektes sterkere i offentlige anskaffelser.
De støtter også utviklingen av nye standarder for ombruk av materialer, men understreker at slike verktøy må lages i tett samarbeid med dem som faktisk står på byggeplassene. Bare slik kan man sikre at reglene fungerer i praksis, og at fremtidens bygg både holder og gir mening for kommende generasjoner, skriver byggmesterne i høringssvaret.