Den daglige lederen av bygningsvernsenteret Murbyen Oslo skal være ordstyrer i den ene av to debatter som Bygghåndverk Norge arrangerer på årets Arendalsuke: «Hvem skal restaurere landet»
Murbyen Oslo – lavterskel rådgivning med faglig tyngde
Murbyen Oslo er et bygningsvernsenter med spesialisering i eldre murgårdsbebyggelse, særlig fra perioden 1850–1930. Senteret tilbyr gratis, uavhengig rådgivning til eiere av slike bygårder og har som mål å sikre riktig vedlikehold og ivaretakelse av byens kulturhistoriske murbebyggelse.
– Vi skal ikke konkurrere med rådgivningsfirmaene. Vi er et første kontaktpunkt for eiere, og gir dem råd om hvordan de kan gå frem, sier Hannisdal. Ved å være en uavhengig aktør som ikke anbefaler enkeltfirmaer, men samtidig samarbeider med håndverksbransjen, bidrar Murbyen til å heve bestillerkompetansen hos eiere og styre prosjekter mot faglig forsvarlige løsninger.
Økende behov – men manglende kompetanse
Et gjennomgående problem i bygningsvernet i 2025 er at mange håndverkere ikke har den nødvendige kompetansen til å arbeide med eldre bygninger. Moderne utdanningsløp dekker i liten grad tradisjonelle materialer og metoder.
– De fleste murere og malere går ut i arbeidslivet uten å lære om kalkpuss, tegl eller hvordan eldre konstruksjoner er bygget, sier Hannisdal.
– Derfor har vi i Oslo et samarbeid med lokale håndverkerforeringer som sørger for at alle lærlinger i murer- og malerfaget må gjennom et kurs i tradisjonelle håndverksteknikker før de tar svenneprøven.
Hun understreker samtidig at det ikke er nok med én enkelt innsats. Nå trengs det flere kurstilbud og nasjonal satsing på videreutdanning for håndverkere som ønsker å arbeide med antikvarisk vedlikehold og istandsetting.
Rekruttering og attraktivitet må ses i sammenheng
Mangelen på kvalifiserte fagfolk er ikke bare et spørsmål om utdanning. Like viktig er det å sørge for at arbeidsoppgavene fremstår som attraktive for håndverksbedriftene. Ifølge Hannisdal opplever mange firmaer at oppdrag innenfor bygningsvern ikke er verdt innsatsen – til tross for høy faglig verdi.
– Det er krevende prosjekter. De innebærer dialog med vernemyndigheter, kompliserte anbudsprosesser og ofte usikker økonomi. Mange opplever at de ikke får betalt for den ekstra kunnskapen de har tilegnet seg, sier hun.
Dette har ført til at det i praksis er et lite antall firmaer som går igjen i slike prosjekter, mens nye aktører vegrer seg for å satse. Hannisdal mener dette er et problem som må løses både med økonomiske insentiver og enklere prosesser.
Balansen mellom fag og praksis
Et annet dilemma handler om hvor videreutdannede håndverkere havner. Når kompetansen øker, øker også sjansen for at håndverkeren går over i en mer administrativ eller rådgivende rolle.
– Vi trenger flere fagfolk med spesialkompetanse ute på byggeplassen. Men det er en fare for at videreutdanning leder dem bort fra det praktiske arbeidet, sier Hannisdal.
Hun etterlyser derfor tiltak som bidrar til at det bygges erfaring ute i håndverksbedriftene over tid, og jobber for at flere kurs og praksisarenaer skal tilbys i tilknytning til eksisterende bygningsvernsentre.
Håndverksbedriftene trenger arbeid og kompetanse
Hannisdal håper at årets debatt på Arendalsuka kan bidra til oppfølging av Riksantikvarens håndverksstrategi og at man får fram hva slags innsats som trengs fra både offentlige og private aktører.
– Det blir viktig å høre hvordan Riksantikvaren tenker å følge opp strategien. Men det er også interessant å høre fra firmaene som faktisk tar slike oppdrag – hva som gjør det mulig for dem å drive med bygningsvern, og hva de ser etter når de ansetter nye folk, sier hun.
Hvem som skal restaurere landet, er ikke bare et retorisk spørsmål, ifølge Hannisdal – det er en praktisk utfordring som krever langsiktig innsats.
– Om ikke flere fagfolk utdannes og gis mulighet til å bruke sin kunnskap, risikerer vi å tape viktig bygningsarv og håndverkstradisjoner, sier Caroline Lundegaard Hannisdal.
Debatten holdes onsdag 13. august fra klokka 10.30 under Arendalsuka 2025. De som ikke kan følge den direkte, vil kunne se opptak etterpå.