- Vi har en bemanningskrise i helsesektoren, og skal vi gjøre noe med den, må vi snakke om hvordan vi skal løse krisa i boligmarkedet, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet. (Foto: Fagforbundet)

Arbeidsfolk har råd til stadig færre boliger i byene

LOs boligindeks viser at til tross for at folk har fått mer å rutte med det siste året, så er det få som kommer seg inn på boligmarkedet i sentrale strøk. I Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø faller boligkjøpekraften.

– Det blir kamp om samfunnskritisk arbeidskraft, advarer LO som publiserte sin boligprisindeks for 2024 igår.

Boligprisene vokste fortere enn lønningene

På oppdrag fra LO, og med bidrag fra Norges Eiendomsmeglerforbund, har Samfunnsøkonomisk analyse sett på hvilken mulighet folk med typiske LO-yrker har til å kjøpe bolig.

Fra 2015 til nå har det vært et dramatisk fall i andelen boliger vanlige arbeidsfolk har råd til å kjøpe. Fordi boligprisene vokste fortere enn lønningene.

Men i 2024 snudde trenden, når vi ser på landsgjennomsnittet. Fagarbeideres kjøpekraft i boligmarkedet har økt.

For barnefamilien, som har fått reduserte kostnader til SFO/AKS og økt barnetrygd, har andelen boliger de kan kjøpe økt fra 10 til 19 prosent fra 2023 til 2024.

Fra 2023 til 2024 er det et lite lyspunkt når man ser på landsgjennomsnittet. Kjøpekraften økte. Likevel, går det fortsatt feil veg i de store byene.

– I 2024 fikk vanlige folk styrket sin mulighet til å komme inn på boligmarkedet i Kristiansand og i mindre sentrale strøk. Det viser at politikk fungerer, men vi må ha mye mer av det, sier LO-sekretær Kristin Sæther, som er ansvarlig for boligpolitikk i LOs ledelse.

LO mener at det må bygges flere boliger, og at det offentlige må spille en større rolle i å opprettholde boligbyggingen når markedet stagnerer, som nå. I tillegg bør det bygges flere leieboliger, som studentboliger og ikke-kommersielle leieboliger.

Kjøpekraften synker i byene

LOs boligindeks for 2024 viser at forskjellen mellom kommuner fortsatt er stor, og kjøpekraften er uendret i de mest sentrale kommunene, mens den fortsatt synker i de fleste store byene.

Det betyr at veldig mange yrkesgrupper ikke har råd til å bo der arbeidsplassene er, påpeker Fagforbundets leder Mette Nord.

– Hvis vi ikke gjør noe, blir det vanskeligere å tiltrekke seg samfunnskritisk arbeidskraft i byer og pressområder, sier Nord.

Én forklaring på at boligkjøpekraften på landsbasis har gått litt opp, er at prisene faller i distriktene. Det gjør at mange i distriktene taper penger på bolig, og at færre boliger blir bygd. Leder i Fellesforbundet Jørn Eggum sier dette står i veien både for nye industriarbeidsplasser og for det grønne skiftet:

– Det er mange kommuner som ønsker å ta på seg et ansvar for å gå foran i det grønne skiftet, men boligmangel gjør det vanskelig å skaffe arbeidskraft, sier Eggum.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *