Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har en av tre norske kommuner arealplaner som er eldre enn ti år. Kommuneplanens arealdel skal være førende for videre utbygging i kommunene.
Gjelder inntil de blir endret
Reguleringsplaner styrer både tillatelser og avslag til tomteutvikling og boligbygging i en kommune. Men noen holdbarhetsdato for arealplaner finnes ikke. Plan- og bygningsloven§ 34-2 fjerde ledd sier at:
arealplaner gjelder inntil de blir endret, opphevet, erstattet eller satt til side av ny plan.
Norge har mange gamle reguleringsplaner. Begrepet brukes for første gang juridisk i «Udkast til en bygningslov for Bergen fra 1844». I 2017 fikk landet en lovendring som forenklet opphevingen av gamle planer, når lan- og bygningsloven § 12-14 fikk et nytt fjerde ledd.
Flere må fornye fortere
NITO mener blant annet at nye krav og dagens klima gjør at kommunene må fornye seg. Lein trekker blant annet fram ekstremværet Hans som eksempel.
– Mye forandrer seg på ti år. Hvis ikke politikerne tar ansvar vil flere gamle og nye bygg bli ødelagt og havne under vann i årene framover. Uten kunnskap kan fort den lille bekken i hagen ende opp i kjelleren, sier Lein.

– Har du hatt vann i kjelleren eller vært flomutsatt før, vil det skje igjen. Kommunene har et stort ansvar og må sette ned foten eller ta drastiske grep for å sikre at det er trygt å bygge og bo der de gir grønt lys, sier Lein.
Visepresidenten i NITO håper nå politikerne og kommunene tar en ordentlig opprydning i gamle planer.
– Politikerne må ta den ubehagelige diskusjonen om hus og eiendom som er ødelagt av flom og ekstremvær kanskje ikke bør bygges opp igjen. Alle skal selvfølgelig ha rett på erstatning og et trygt sted å bo, men vi må begynne å tenke langsiktig, sier Lein.