EPBD står for Energy Performance of Buildings Directive, på norsk kalt Bygningsenergidirektivet. Målet med direktivet er å bidra til EUs overordnede klima- og energimål, som innebærer å redusere klimagassutslipp og øke andelen fornybar energi.
Les også: La fram slapp handlingsplan for energieffektivisering av alle bygg og Nye energikrav fra EU vil overraske de fleste
Enighet om viktige punkter i EPBD
Torsdag 7. desember 2023 kom Europaparlamentet og Rådet frem til en såkalt «uformell politisk» overenskomst knyttet til direktivet. På EU-språk vil dette si at man har forhandlet ferdig etter to år med diskusjoner. Enigheten regnes som siste post før EUs komité for industri, forskning og energi skal stemme over lovteksten 23. januar 2024.
Bygningsenergidirektivet er ett av flere delelementer som til sammen skal sikre at EU når sitt mål om å redusere klimagassutslippene med 55 % i 2030 sammenlignet med 1990. I EU er 40 % av energiforbruket og 36 % av energirelatert utslipp av klimagasser knyttet til bygninger.
Noen av EU-landene fikk gjennomslag for at de dårligst isolerte boligene ikke skal omfattes av direktivet, men direktivet skal omfatte næringsbygg og offentlige bygg med lavest standard. Direktivet skal særlig kutte energibruken i bygg ved at
- Det skal kuttes 16 prosent av energiforbruket i boliger til 2030, sammenlignet med forbruket i 2020.
- I 2035 skal man ha passert 20-22 prosent reduksjon i energiforbruket, sammenlignet med 2020-nivået.
- Halvpartene av kuttene skal komme i den delen av boligmassen som er minst energieffektiv i dag.
- Landene må ha gode støtteordninger til forbrukerne, som for eksempel skattefradrag, momskutt og rene støtteordninger.
- Fritidsboliger, verneverdige bygg og bygg der det teknisk eller økonomisk er vanskelig å gjennomføre energieffektivisering er unntatt.
Alle nybygg må være nullutslippsbygg innen 2030
Videre sier utkastet til ny EPBD at alle nybygg (bolig og næring) skal være nullutslippsbygg fra 1. januar 2030, mens nye bygg som eies eller brukes av offentlige myndigheter skal være nullutslippsbygg allerede fra 1. januar 2028.
Der det er teknisk, økonomisk og funksjonelt gjennomførbart, skal det fra 2027 gradvis (avhengig av størrelse på bygget), innføres krav om installering av solceller på offentlige bygg og eksisterende næringsbygg som gjennomgår søknadspliktig renovering, samt på alle nye boligbygg innen 2030. I EU- kommisjonens pressemelding fremgår det at «Installing solar energy installations will become the norm for new buildings».
Landbruks- og kulturminnebygninger kan unntas fra de nye reglene, og EU-landene kan også unnta noen fritidsboliger, bygninger som er beskyttet for sin spesielle arkitektoniske eller historiske verdi, midlertidige bygninger og kirker som et eksempel.
Hva vil Norge og regjeringen innføre av EPBD?
Det nye bygningsenergidirektivet er ment å erstatte blant annet bygningsenergidirektivet fra 2010 (2010/31/EU). Bygningsenergidirektivet fra 2010 ble innlemmet i EØS-avtalen først i april 2022. Den gang sa myndighetene at direktivet var i grenseområdet for hva Norge var forpliktet til å innføre som norsk lov.
Samtidig lanserte regjeringen i høst sin handlingsplan for energieffektivisering av bygg. Den foreslår å kutte 10 TWh av forbruket i bygninger innen 2030. For boligmassen er dette målet likt med kuttene som EU nå har blitt enige om. Selv om det vil bli forhandlinger mellom Norge og EU om EPBD, er målet altså ganske likt.
En ting som er sikkert er at innføringen av EPBD kommer.
– Totalt sett betyr dette at alle norske boligeiere må forberede seg på at man må energieffektivisere på en eller annen måte frem mot 2050, skriver organisasjonen Huseierne som minner om at målet om nullutslipp betyr i praksis at alle boliger i Norge skal ha energiklasse A innen 2050.
– Dette gjør at staten må sørge for gode støtteordninger til boligeierne for å få oss med «på laget», sier Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseierne.