Energikommisjonen har i sin rapport «Mer av alt – raskere» tatt til orde for en økt satsing på energieffektivisering i bygningsmassen.
Les også: Energikommisjonen: – Vi må spare 20 TWh i bygg raskt
På Arendalsuka la SINTEF, Skanska og EBA frem en rapport som viser at det er mulig å halvere mengden levert energi til bygningsmassen i 2050 sammenliknet med 2020.
Ingenting skjer av seg sjøl
Det er et betydelig potensial for energieffektivisering i bygningsmassen, men dette potensialet vil ikke utløses «av seg selv» skriver SINTEF i studien.
Forskerne bruker to ulike eksempler i studien. Et Baseline scenario som viser konsekvensene ved dagens passive energipolitikk og et Ultra grønn – scenario der staten investerer stort og innfrir Europakommisjonens vedtak om store kutt i energibruken hos eksisterende bygg og kutter klimagassutslippene fra bygninger med 60 prosent.
– Baseline scenario viser at en fortsettelse av dagens trender fører til at samlet tilført energi øker med 2 TWh fra 2020 til 2030 og med 4 TWh fra 2020 til 2050. Økningen skyldes at bygningsmassen vokser, og at bedringen i energinivå ikke fullt ut klarer å kompensere for denne økningen. I dette scenarioet er omfanget av solstrøm neglisjerbart, og tilført energi er derfor lik levert energi. Kjøpt elektrisitet øker med 3 TWh fra 2020 til 2050, heter det i rapporten.
Et ekte grønt skifte koster milliarder
Ultra grønn-scenarioet viser at det er et stort og viktig potensial for energisparing i bygningsmassen. Forskjellen mellom de to scenarioene viser imidlertid at potensialet ikke vil utløses ved en fortsettelse av dagens trender.
– Det er behov for å innføre virkemidler for å styre utviklingen i ønsket retning slik at bygningsmassen kan avlaste energisystemet.
SINTEF beregner i sitt Ultra- grønne scenario at totale merkostnader for energitiltakene på både nye og eksisterende bygg for alle bygningskategorier vil ligge på ca. 18 milliarder kroner i året. Dette er fordelt med litt over 50 % på småhus og resten på leilighetsbygg og yrkesbygg.
I tillegg må staten bruke 4-5 milliarder årlig på støtte for å utløse potensialet i energieffektivseringer.
– Dette er betydelig mye mer enn det som gis i støtte til energieffektivisering i dag, men må ses i lys av alternativene vi har for å løse klimamålsetningene vi har satt og energi-underskuddet vi går mot, påpeker SINTEF.
Forskerne forklarer at denne energisparingen vil føre til langt mindre inngrep i naturen, redusere behovet for nettutbygging betydelig og være en tilnærmet konfliktfri løsning sammenliknet med mange av alternativene.
– Dette vil også gjøre at den enkelte boligeier og byggherre kan bidra til å løse klima- og energiutfordringen samtidig som de gjør byggene sine mer energirobuste og øker byggenes verdi, skriver SINTEF i innledningen til rapporten Energisparepotensialet i bygg fram mot 2030 og 2050 – Hva koster det å halvere energibruken i bygningsmassen?