Lunde kirke er Norges eldste laftete korskirke med valmtak, og regnes som et historisk trebygg på nasjonalt nivå. I 2020 ble Lunde kirke tildelt 900 000 kroner fra Riksantikvarens bevaringsprogram.
Kommunen fikk det travelt
Nordre Land kommune engasjerte en lokal håndverker til prosjektet som var å utbedre råteskader i to vegger. Det ble også drenert rundt trekirken og panelet på de erstattede veggene ble malt. Etter at rammetilskuddet fra Riksantikvaren var mottatt, sendte kommunen inn en obligatorisk sluttrapport som skal dokumentere at jobben ble fagmessig utført etter retningslinjene.
Kommunens sluttrapport beroliget ikke Riksantikvaren, som sendte malerikonservator og professor Jon Brænne til Lunde kirke for å ta en sakkyndig vurdering av arbeidene.
Brænnes rapport om tiltakene gjorde at Riksantikvaren vedtok å halvere det opprinnelige tilskuddet med 450 000 kroner. Vurderingen var at ikke noe av tømrer- eller malerarbeidet kvalifiserte kirken til støtte. Kun dreneringen var god nok.
– Her har man hverken tatt hensyn til kulturverdien, målet om å bevare mest mulig eller prinsippet å utføre restaurering mest mulig likt opprinnelige byggeteknikker og -stil. Heldigvis er denne saken om Lunde kirke blant unntakene, og det er sjelden vi må avkorte bevilget tilskudd i en slik grad vi har gjort her, sier seksjonssjef Harald Ibenholt til Oppland Arbeiderblad.
Nordre Land kommune har påklaget avkortningen til Barne- og familiedepartementet som ser på saken.
Rev ut og kastet panel fra 1875
Årsaken til arbeidene på Lunde kirke var at det ble oppdaget råteskader i nedre del av en del panel, og i det opprinnelige laftetømmeret. Skadene skulle sikres, innbøtes og restaureres. I Nordre Land kommunes sluttrapport står det at «Gammel panel var veldig sprø og godt festet, slik at gjenbruk ikke var mulig.»
– Uten tvil er det skiftet altfor mye av det opprinnelige panelet. Beskrivelsen om at mye av det gamle panelet var råttent, og så sprøtt at det ikke kunne demonteres og gjenbrukes, kan ikke være riktig, skriver Brænne i sin vurdering.
De råtne delene av lafteveggen er ifølge Brænne skåret ut og erstattet med det som ser ut som hurtigvokst granvirke, mens alt gammelt panel er revet av og erstattet med nytt.
Brænne skriver at «selv om arbeidene som er utført, ikke på noen måte er forenlige med standarden for antikvariske arbeider, er det synlige arbeidet pent og ordentlig utført». Riksantikvarens sakkyndige foreslår derfor at arbeidene skal få stå, i stedet for å gjenopprettes.
Trekirken må kanskje leve videre med sitt moderne panel. Dessverre har feilen forplantet seg til andre originale bygningsdetaljer:
«Når så mye panel ukritisk ble fjernet, måtte også mange originale vindusgerikter demonteres. Disse ble tydeligvis ødelagt ved demonteringen, idet de er blitt erstattet av kopigerikter. De nye geriktene er feilmontert. Det er ikke tatt ut spor over hengslene, slik at vindusrammene ikke kan hektes av. For å få av vindusrammene på de vinduene som har nye gerikter, må geriktene demonteres. Deler av de nye geriktene er festet med Torx,» skriver Brænne i sin vurdering.
Han beklager også at en stor del av kirkens originale sokkellister er erstattet av nye. De originale ble kastet og ikke dokumentert, slik at disse ikke kan gjenskapes på et senere tidspunkt eller forskes på.
Droppet bruk av linoljemaling
Malerarbeidet av de nye panelbordene bør derimot gjøres om igjen fra grunnen av, skriver Brænne. Da malerikonservatoren undersøkte Lunde kirke i oktober 2022, oppdaget han at akrylmalingen som var påført det nye ytterpanelet ikke hang fast i treverket.
Brænne forsøker å finne ut nøyaktig hvordan akrylmalingen ble påført, men får ikke god nok dokumentasjon til å konkludere med annet enn at tiltaket ble utført ufagmessig i følge de antikvariske retningslinjene.
Brænne skriver blant annet at «under den nye malingen var treverket klissvått».
I rapporten anbefaler Brænne å fjerne akrylmalingen på alle overflater hvor det er malt på nytt treverk. Malerarbeidet må utføres av et malerfirma som kan dokumentere solid erfaring med linoljebaserte produkter.
– Når det gjelder tiltak for resten av kirka, vil jeg anbefale at eventuelle tiltak utsettes 2-3 år. Jeg vil anbefale at man da foretar en ny befaring, for å vurdere om det er grunnlag for å gjøre tiltak på resten av kirka også, skriver malerikonservator og professor Jon Brænne om arbeidene på Lunde kirke.
3 kommentarer til “Riksantikvaren vil ikke støtte hastverksarbeid på trekirken fra 1769”
Men man kan helt sikkert få papirer med underskrifter og samsvarserklæringer. Utrolig mange triste historier med dårlig kvalitet som skjuler seg bak nettopp slike papirer.
Hei Alf.
Håper du forstår at her har det gått galt. Papirer eller ikke.
Jon Brænne er veldig dyktig.
Det koster mye å gjøre dette «riktig»
Hei Sindre,
Hastverksarbeid, dårlige og ufagmessig utførte arbeider.
Det er ikke noe som «bare går galt» – da retter man det opp før overlevering og leverer papirer.
At det koster mye å gjøre det «riktig» er ikke noen unnskyldning.