Tjukkesnekker´n har aldri passet inn på moderne byggeplasser
– Jeg trodde ikke at oppdragene innen bygningsvern skulle være så lette å få, sier tømrer og bygningsvernhåndverker Pål Abrahamsen. Med fagskolegrad i teknisk bygningsvern kan han endelig gå løs på utfordrende bevaringsjobber på Østlandet.
I dag arbeider tømreren fra Strømmen på Holtop Gård i Enebakk.
Sjelden husmannsplass
Taket på den eldste delen av fjøset må sikres. Og så er det husmannsplassen: Abrahamsen ser sultent bort på det lille huset fra 1730. De to har ventet lenge på hverandre.
– Huset er en laftet konstruksjon med panel. Vi kan anta at disse brede stokkene var 150 år gamle da de ble laftet, da snakker vi materialer fra middelalderen som er det beste jeg veit, sier han.
Hadde ikke huset blitt flyttet noen meter opp på 1800-tallet, ville det nok vært fredet i dag.
– I Norge er det bare tre slike husmannsplasser som står på originalt sted. En finner vi her i nabolaget på Enebakk, forklarer håndverkeren og peker ut flere bygningsdetaljer.
– Vinduene er originale og de brede panelene av malmet furu og gran har gjort jobben sin i flere hundre år. At det bodde folk her helt frem til 1970-tallet, har nok betydd mye for at huset fortsatt står, sier Abrahamsen.
- Inni her ser du laft som er fra 1730. Jeg veit ikke nok om tilstanden her, men tar høyde for at 50 prosent må byttes ut, sier Abrahamsen.
Autentisk må det være
Husmannsplassen har sunket sakte ned som en seig, gammel gubbe. Abrahamsen anslår at halvparten av laftestokkene er så forvitret at de må erstattes med nytt tømmer fra Holtop.
– Nye stokker og kledning skal jeg kopiere opp med lokalt virke og autentisk verktøy. Den smidde spikeren tar vi vare på og gjenbruker. Ny husmose skal det også få, lover Abrahamsen.
Han fryder seg over hele historien i huset. Senere arbeider fra 1800-tallet på bygningen bør også bevares, mener Abrahamsen.
– Hvor du legger kravet til tidsriktig bevaring er opp til huseier og andre rådgivere om bygget er skikkelig gammelt. For meg er det viktigste at bygningsdeler og arbeider som erstattes blir så like som originalen som mulig. Da er moderne verktøy og materialer helt feil, mener jeg. Men her er det ulike meninger innad i miljøet, for å si det forsiktig.
Vi går inn svalgangen som ble føyet til huset for to hundre år siden og klatrer opp på loftet. Undertaket er et lappeteppe av ulike materialer. Taksperrene i grovt bindingsverk er tappet fast i undergurten med en hanebjelke.
– Takkonstruksjonen mangler avstivning og det er litt lang avstand mellom taksperrene. For lenge siden stabiliserte de konstruksjonen med hanebjelken, men siden har dette sklidd ut. Får taket mye snø i vinter er jeg redd det ryker, fastslår Abrahamsen.
Han startet med å skrive tilstandsrapport om husmannsplassen, slik at huseier fikk søkt om midler til bevaringen. Nå ser det ut til at dette taket kan tas til våren.
- Dette er midlertidige stokker som skal sikre taket i fjøset et par år. De har ligget tørt på låven siden de kom fra sagbruket for 60 - 70 år siden og nå skal jeg hogge dem litt slik at dimensjonene stemmer med tømmeret som allerede ligger der, forklarer Abrahamsen.
God etterspørsel
Abrahamsen ble tømrersvenn i Beto Bygg i 1998. Så bygget han vanlige hus, tok serviceoppdrag og rehabiliterte i over 20 år. Det var hele tiden noe som manglet.
– Montasje med gips og plast er kjedelig. Jeg har aldri passa inn på en moderne byggeplass, sier Abrahamsen som begynte på høgskolen i Gjøvik i 2020 for å lære teknisk bygningsvern.
– Da får du litt sjokk av hvor lite du kan om metoder, historie og materialer. Der lærte jeg ekte håndverk, sier tømreren.
– Ekte håndverk blir du aldri utlært på. Nå vil jeg bare lære mer i andre deler av landet. Derfor skal jeg søke på tradisjonelt bygghåndverk på NTNU om et par år, sier tømreren.
Kundene har tatt i mot bygningshåndverkeren med åpne armer.
– Jeg trodde ikke at oppdragene innen bygningsvern skulle være så lette å få. Forklaringen er dessverre at det er få fagfolk som kan ta disse jobbene. Her i Indre Østfold er det vel bare meg som har utdannelsen, sier Abrahamsen.
Han tjener bedre nå enn som vanlig tømrer. Ulempen er at det må kjøres mer og lenger til kundene.
– Jobbene er spredt rundt og løses sjelden på ei uke. Så du kan ikke ha for mange baller i lufta samtidig. Du må planlegge lang tid fremover og det er greit for disse kundene. De forstår hva bygningsvern er og venter gjerne litt til på en kvalifisert håndverker, sier tømreren.
- Firkanter og nitti grader er blitt det vanlige i tømrerverdenen. Men sånt liker ikke vi. At ting er litt skeivt eller ujevnt gjør det levende.
Sosial og prinsippfast
Abrahamsen har sterke meninger om faget som han deler på sosiale medier.
– Vi som er bygningsvernere blir sett ned på av de fleste i bransjen. Det irriterer andre at vi står mer fritt og kan stole på eget arbeid. Vi er ikke avhengig av rabatter på byggevarehuset, for vi kan ikke bruke det dem selger uansett, sier tømreren.
Han har ikke stor sans for dagens byggematerialer.
– Jeg håper håndverkere slutter å bruke all den silikonen og plasten. Det er helt håpløst. Om ti år tror jeg dette har snudd 180 grader. For da ser vi flere av konsekvensene av feilene med dagens nybygg, konstaterer Abrahamsen.
At gjenbruk av materialer er kommet på moten, irriterer ham.
– I 20 år har jeg blitt kalt skrotnisse fordi jeg tok vare på alle restene etter jobber. Nå har det også blitt «in» og det vil jeg ikke være, ler Abrahamsen.
Nå vurderer 47-åringen å utvide enmannsbedriften.
– Det er vanskelig å drive aleine, men du får uansett ikke tak i kvalifiserte folk. Jeg kan ikke ansette en vanlig tømrer for å lære ham opp med full lønn, så til neste høst skal jeg få meg lærling. Endelig har jeg nok kunnskap om gammelt håndverk til å formidle videre. Dette er for viktig kunnskap til å sitte på alene, sier tømrer og bygningsvernhåndverker Pål Abrahamsen.
