Byggherrene i Bergen vil gjenbruke så mye som mulig

Håndverkere og entreprenører løser nå krevende gjenbruksprosjekter i Bergen – som kan spare store CO2-utslipp og avfallsmengder.

Les også: Gjenbruker 80 prosent av byggematerialene

Vil stille grønne krav

Bergen kommune har 90 planlagte utbyggingsprosjekter for 12 milliarder kroner. Nesten halvparten av prosjektene er rehabiliteringer og kombinasjoner. Vil du ha sjans på dem, må du regne med å gjenbruke så mye materialer som mulig.

– I alle prosjektene har vi vedtatt å bruke mer miljøvennlige byggematerialer og stille større krav til ombruk og gjenbruk, sier direktør Willy-Andre Gjesdal i Etat for utbygging. Han var en av foredragsholderne i Bygningsgrupens dag om det grønne skiftet.

Det som blir stående sparer mest CO2

Brødrene Ulveseth er kommet langt med sin ombygging av Nygårdsgaten 5 til et moderne administrasjonsbygg for Universitet i Bergen.

– Byggherren utfordret oss i anbudet og ba om flere forslag til gjenbruk. At vi svarte godt og var fremoverlente på gjenbruk, bidro til at vi fikk jobben, sier prosjektleder Odd-Jarle Kleppe.

Han sørger for at mest mulig av det gamle BT-bygget på 16 000 m², som vinduer, kjøkken, ventilasjonsdeler, rekkverk og skiferheller, møbler, himlinger og interiør samt veggmosaikker brukes om igjen.

Først ble Nygårdsgaten 5 grundig undersøkt for brukbare byggematerialer og deler. Som i mange eldre kontorbygg var mye av materialene av lavere kvalitet og måtte resirkuleres.

– Forrige oppussing var i 1992 og da brukte de ikke mange «ekte» materialer. Vi sparer på alt som fortsatt duger, men den største miljøgevinsten i NG5 er at mesteparten av betongkonstruksjonen blir stående, sier Kleppe som sparte på mange av fasadevinduene.

– Det er hundrevis av flotte vinduer fra 2017 som ombrukes her og på andre prosjekter vi har. En rekke teglvegger har vi også demontert, renset og satt opp igjen.

Kleppe skulle gjerne ha demontert flere cellekontorer og ombrukt delene til nye avlukker.

– Da vi prøvde oss på noen kontorfronter oppdaget vi at alt var limet og fuget – for å holde lydkravene. Du må slå delene fra hverandre og da knekker enten karmen eller vinduet.

Cellekontorene viser hvor en grense går for gjenbruk: Tidsbruken.

– Må du ødelegge noe eller bruke dagesvis går vinninga opp i spinninga. Jeg mener at det viktigste tiltaket for gjenbruk er at vi samler og bygger slik at dagens bygg kan demonteres rent og enkelt i fremtiden, sier prosjektleder Bjarte Vevatne i Innomhus. Han leder 30 til 40 tømrere og lærlinger som innreder NG5 med delvis gjenbrukte materialer.

Kleppe og Vevatne har tidligere opplevd at byggherrer så på gjenbruk som gratis materialer de kunne regne inn i prosjektet.

– Gjenbruk er sjelden noe sparetiltak. Byggherrene må tidlig sette av penger og tid til kartlegging og gjenbruk i prosjektet, svarer de. Byggherrenes høye krav til overflater og lyd bør også senkes i gjenbruksprosjekter.

– Nå demonterer vi masse glass, dører og komponenter som egentlig er gode nok. Men de kastes fordi de ikke vil se helt nye ut ved overlevering. Skal vi skåne miljøet med gjenbruk, må det godtas at en dør har et hakk eller at en plate er litt ujevn, sier de to.

Ombruk er vanskeligst

Kleppe og Vevatne skiller tydelig på gjenbruk (når deler brukes på nytt i samme bygg) og ombruk der deler fra et bygg tas ut, fraktes vekk og gjenbrukes senere på ulike måter i andre prosjekter.

– Om du bare demonterer en himling og gjenbruker den i en annen etasje, er alt i orden, sier Kleppe.

– Ombruk er vanskeligere, fordi du kan få uforutsette kostnader med transport, lagring og videre bruk av materialene. Vi tapte en halv million på ombruket av en fredet himling i 2016, så jeg vet du kan du bomme stygt på dette, advarer Vevatne.

Lagring og frakt av ulike, brukte byggematerialer er blitt en del av gjenbruksprosjektene. Kleppe ser at denne funksjonen vil bli viktig for å ta gjenbruksjobber.

– Hvem skal holde lager, eie og distribuere materialene i tiden fremover? Her må det gode løsninger til. De som skal holde på med dette, må også ha god kunnskap om materialer slik at ikke lagrene blir fylt opp av ubrukelige deler, sier Kleppe.

Både han og Vevatne tror at gjenbruk vil bli langt lønnsommere i årene som kommer. Gjenbruk vil bli byggebransjens grønne motor.

– Dette er eneste vei å gå. Nå kalles vi for «40 prosent-bransjen» fordi vi står for så mye av CO2-utslippet. Med smart ombruk og gjenbruk kan vi i den norske byggebransjen endre på det, sier Bjarte Vevatne.

Bergen vil bli Norges grønneste by

OBOS har sikret seg en sjelden sjøtomt i Nøstegaten 72-74. Her skal entreprenøren LAB gjenbruke 21 000 ton betong og trekonstruksjonene fra de eksisterende sjøbodene og andre prosjekter. Nye Nøstegaten skal sertifiseres etter BREEM NOR v06, der gjenbruk er ett av kriteriene.

– Nå heter det ikke riving lenger, men verdikartlegging, sier prosjektsjef Lasse Smilden i LAB til håndverkere og prosjektledere på Bygningsgruppens dag.

Han tipper at det koster dobbelt så mye å demontere et bygg som å rive det. Gjebruk gir mer høydearbeid, stillaser, manuelt arbeid og administrasjon på byggeplassen.

– Men gjenbruk er likevel en mulighet, sier Smilden. Han er sikker på at det blir mange flere ROT-jobber og færre nybygg i . Snart kan det også bli nasjonale krav til gjenbruk i offentlige prosjekter.

– Da blir det rift om brukte materialer og fagfolk som kan bygge med dem, sier Lasse Smilden på Bygningsgruppens dag i Bergen.