Gjenbruker 80 prosent av byggematerialene

Byggmesteren viser rundt i det store næringsbygget K11C i Fyllingsdalen. Her får byggherren Angarde topp moderne kontorlokaler med langt mindre avfall, transport og miljøkostnader.

Gjenbruk i blodet

På to år har Klimabygg AS vunnet små og store prosjekter med sin grønne profil.

– Det har vært alt for mye prat. Nå merker jeg at kundene ser etter konkrete tiltak, sier Norstrand. Han inviteres tidlig inn i prosjekter slik at gjenbruken kan planlegges og prises.

– Å bare bestille nytt og få det kjørt er kjappest. Alt annet tar mer tid. Men hvis du får betalt for totalt arbeid og kan prise inn noe av dette,  så går det. Skal du gjenbruke mange materialer må det lønne seg for både kunden og oss, forklarer Norstrand.

Frem til 2019 var 53-åringen leder i et annet stort byggefirma. Så fikk han lyst til å delta i det «grønne skiftet».

– Vi fikk posisjonert oss tidlig i dette markedet og har nå fordeler av det. Men her blir det plass til alle som kreative og dyktige! Gjenbruk er fremtiden for byggmestere og tømrere, fastslår Norstrand.

For kravene til gjenbruk og bærekraft kommer. Ikke bare fra myndighetene, men fra kunder som vil holde kostnadene nede og vise måtehold under klimakrisen.

– Dessuten plages vi mindre av de enorme prisøkningene på tre og andre byggematerialer, sier Norstrand lettet.

Materialene blir i bygget

I Fyllingsdalen har Klimabygg rehabilitert 3 500 m² med kontorer og lager, og håper å få bygge 3 000 m²  til.

– Det viktigste er at produktene ikke forlater bygget – at de blir gjenbrukt i bygget eller i nabobygget, sier Norstrand som ikke er blitt noen skrotnisse.

– Det er liten vits å ta ned alt og flytte det på et lager, da blir det aldri brukt!

Klimabygg har funnet sin metode.

– Du må først kartlegge og avtale all ombruk med kunden før du tar ut materialer som isolering, gips og stenderverk. Materialene skal være rene og støvfrie, forklarer Norstrand

I Fyllingsdalen har tømrerne demontert materialer i en del av bygget og så tatt dem ned til den delen av bygget hvor de så brukes om igjen. De tar ned små felt som passer i modul og i i heis.

– Vi bruker eldre isolering, gips, himlinger, bøkespiler, stendere og plater til å bygge opp igjen nye vegger og kontorer. Kunden får nye vegger utenpå, mens alt inni er brukt, sier byggmesteren.

Næringsbygget K11C er bygget i 2001 og inneholder mange brukbare materialer.

– Men byggeår har lite å si for hvor mye eller lite du kan bruke på nytt. Vi ser et stort potensiale enten huset er hundre år gammelt eller fra 1990, sier Norstrand.

Gjør tømrerfaget bedre

Alle gjenbrukte materialer legges inn i byggets FDV-system.

– Næringsbygget her er bare 20 år gammelt og da finner vi NOBB-nummerne på de gamle produktene til FDV-en. Det gjør gjenbruk lettere når du kan dokumentere, sier Norstrand.

Dører og vinduer brukes også om igjen hvis branntekniske og akustiske krav tillater det.

– Her kommer kartleggingen inn. Jo bedre oversikt, jo mer kan du anvende, sier Norstrand som innrømmer at han liker å ha digitale systemer for alt.

– All informasjon om arbeidsplaner og fremdrift henger vi også opp i bygget. Leietakerne får et annet forhold til oss og arbeidet med gjenbruk – de heier på oss, sier Norstrand.

Det bekrefter driftsansvarlig hos en av leietakerne, kraftselskapet Enotek BKK.

– Utleier har klart å holde leiekostnadene på et fornuftig nivå her. Når vi samtidig får nye og såpass trivelige lokaler, da blir vi, sier Christian S. Hald.

Noe han ikke liker er alt avfallet fra elektrisk og ventilasjon.

– De andre fagene er jo ikke så glade for gjenbruk og kaster alt for mye. Eldre lysarmaturer kan ikke gjenbrukes, men ventilasjon synes jo vi burde brukes om igjen – men da blir det ofte krasj med krav til garanti og at eldre deler samsvarer med nye, sier byggmesteren.

Han er overrasket over hvor fort de yngre tømrerne lærer seg gjenbruk.

– For ti år siden ville jeg aldri bygget på denne måten! For oss eldre er dette en bratt læringskurve. For de unge blir det raskt en naturlig del av arbeidet, sier Norstrand.

Økt gjenbruk kan gi flere søkere til tømrerfaget.

– Ungdommen er engasjert i klimakampen og vil søke seg til yrker der de kan gjøre en positiv forskjell, sier byggmesteren.

God forretning

I 2020 – sitt første regnskapsår – omsatte Klimabygg for 10, 5 millioner kroner og fikk et fint overskudd selv om de hadde store investeringer til maskiner og utstyr.

– I år passerer vi den omsetningen og kan regne med nok et fint overskudd, sier Norstrand.

Hva er den største utfordringen ved å satse på gjenbruk?

– At konsulenter og prosjekterende står fast i gamle metoder. De låser budsjetter og fremdrift om vi ikke kommer tidlig inn i prosjektet. Men her begynner det også å løsne når de først skjønner at vi er kreative og pålitelige, sier Norstrand.

Han håper flere små og store byggmesterbedrifter nå satser på gjenbruk.

– Alle kan bli bedre på dette – også vi i Klimabygg. Vi må regne med strengere krav til jobben vår i fremtiden og at flere kunder vil demontere bygg i stedet for å rive dem, sier byggmester Walter Norstrand.