«Sawzall» var nemlig navnet på verdens første elektriske bajonettsag da den ble lansert av Milwaukee i 1951. Navnet antydet at det var en sag som kunne brukes til alt — saws all. Saga ble enormt populær, og har betydd så mye for ulike yrkesgrupper gjennom årenes løp, at navnet brukes om hvilken som helst elektrisk bajonettsag blant mange amerikanere.
En eller to hender på saga?
– Fellesnevneren for Hackzall er at det er mindre, lettere maskiner som er laget for å bruke med en hånd og med kortere blader. Rørleggere er for eksempel glad i denne når det skal kappes rør med mindre diameter. Til det er en Hackzall med 10- eller 15 cm blad helt ypperlig, sier han.
Sawzall er større, tyngre og kraftigere bajonettsager som er laget for å bruke med begge hendene, og med de lengste bladene. Da er man med andre ord avhengig av at det man sager i sitter fast. Med Hackzall kan man, om nødvendig, holde saga med den ene hånden og emnet med den andre, noe som blir vanskelig med en Sawzall.
– Du kan godt sette et 30 cm blad på en Hackzall også. Men hvis du skal få noe kraft utover i bladet, er du avhengig av å kunne legge et helt annet press på saga enn du kan med en énhånds. Derfor er en tohånds bajonettsag mye bedre egnet når du trenger langt blad, lenger slaglengde og mer kraft, forklarer Håkon.
En Hackzall er altså bedre egnet for mindre dimensjoner der det kanskje er vanskelig å komme til, mens Sawzall er bedre når det er snakk om større dimensjoner og når man trenger ekstra kraft.
– Vi har også en Super Sawzall, som er den tyngste og aller kraftigste saga. Den har i tillegg en pendelfunksjon som gjør at den spiser seg gjennom treverk enda mer effektivt. Skal du bruke denne med metall, kan du skru av pendeleringen.
Trenger du justerbar fot?
Et annet tips som Håkon legger vekt på er foten på saga, altså foten ved sagbladet som legges inntil emnet som skal sages i:
– En justerbar fot er veldig praktisk om du skal gjøre gjentatte kutt i harde materialer som ikke har alt for stor dimensjon. Bladet vil slites mest inntil foten, så en justerbar fot som kan trekkes ut gjør det da mulig å bruke et annet felt på bladet. Da får du mer ut av bladet, forklarer han.
– En justerbar fot er også glimrende når en rørlegger skal kutte et rør inne i en vegg og ikke vil at bladet skal treffe veggen bak røret. Da kan foten trekkes ut slik at kun den ytterste delen av bladet benyttes.
De fleste bajonettsager har en fot som er leddet, og som dermed gir optimalt anlegg mot emnet når du vinkler saga. De enkleste Hackzall-sagene har imidlertid en fot som ikke er leddet. Dette er heller ikke sager for de tøffeste oppdragene, slik at behovet for en leddet fot ikke er det samme.
En bajonettsag som egner seg til alt?
Håkon er klar på at alt kommer an på bruken, men vi utfordrer han likevel til å tipse om én sag som kan brukes til alt:
– Den største saga med pendelering vil være svært effektiv i treverk, men da får du en mer kostbar, tyngre og mer klumpete sag til de små oppgavene. Hvis jeg ikke skal sage så ofte i treverk vil jeg nok gå for den minste Sawzall-en i stedet, og heller bruke de ekstra sekundene det tar å bruke denne i rent treverk.
– Den minste Sawzall-en vil også være enklere å gjøre rette kutt med enn med Hackzall-variantene, fordi du får holdt den mye mer stabilt. Hackzall-saga vil også slite litt med rivning, og den vil slite og kanskje gi et kast dersom du treffer på festemidler inne i treverket. Derfor er nok kanskje den minste Sawzall-saga den aller mest anvendelige, resonnerer han seg fram til.
Bladet er ofte viktigere enn saga
– Det er forskjell på sager, men det er langt større forskjell på blader. Uansett sag så kan du få en fryktelig dårlig opplevelse om du bruker feil sagblad, og tilsvarende positiv opplevelse med rett blad, sier Håkon Cristoffersen.
TOOLS har over 50 forskjellige blader fra Milwaukee i sortimentet. Her er det tre hovedgrupper, og en del spesialblader. De som benytter spesialbladene vet hva de skal ha, men hovedgruppene bør alle ha kontroll på, mener Håkon:
– Vi har blader til rent treverk, som er grovtannet med veldig spisse tenner. Disse blir ødelagt om du kommer borti metall. Så har vi blader for rent metall i den andre enden. Den tredje kategorien er det vi kaller for rivningsblader, som er for treverk med metall i.
De mest brukte bladene fra Milwaukee er metallbladene i Torch-serien og AX-serien for tre med festemidler. Begge disse variantene kommer som både bimetall- (BIM) og karbidblader (TCT).
– Skal du skjære treverk med spiker eller tynne skruer, så vil et bimetallblad klare den jobben. Den vil kanskje klare å tygge gjennom en herdet karmskrue, men da er bladet ødelagt etterpå. Idet du kommer over på karbidblader, så skjærer de karmskruer som smør, forklarer Håkon.
Karbidbladene er dyrere, men de kutter raskere og har bedre levetid. Ikke minst vil de klare jobber som vanlige bimetallblader ikke klarer. Derfor kan det lønne seg å legge litt ekstra penger i karbidblad, fordi du jobber fortere og har et blad som kan brukes mye mer før det er utslitt.
– Når det kommer til metallbladene er det nok mange som bruker blad med feil tanning, for metallbladene kommer med alt fra 6 TPI til 24 TPI – tenner per tomme. Hvis du skal sage en tynn metallplate skal du ha et fint blad med høy TPI. Skal du sage tykt metall, kan du ha et grovere blad med lav TPI, forklarer Håkon.
– Feil hastighet på maskinen er nok også en feil mange gjør. Kjører du full gass med masse press i metall, så klarer du å ødelegge et karbidblad også. Men senker du hastigheten og lar saga jobbe, så varer bladet mye lenger.