Bygninger bruker mer enn halvparten av elektrisiteten i Fastlands-Norge. Det betyr at det er et stort potensial for energisparing som kan frigjøre elektrisitet til andre formål, redusere strømregningene til forbrukerne og gi bedre inneklima. Men forskere mener at potensialet utløses i liten grad.
– Fordi bygninger har lang levetid, vil dagens bygninger dominere samlet energibruk i bygningsmassen i 2050, og tiltak som gjøres, eller ikke gjøres, påvirker energibruken i lang tid, sier Nina Holck Sandberg, seniorforsker i SINTEF og en av forfatterne bak en rapport som viser potensialet for energisparing i bygningsmassen mot 2050.
Energiforbruket vil fortsette å øke
I rapporten har NTNU og SINTEF modellert utviklingen i samlet energibruk i den norske bygningsmassen mot 2050. De finner at energibruken i bygningsmassen vil øke om dagens trend fortsetter. Det skyldes befolkningsveksten som vil føre til mange nye bygninger, og at vi i liten grad tar i bruk løsninger for energisparing.
Men modellen viser at mye energi kan spares i norske bygg. Ved å energieffektivisere i stor skala og installere solceller på bygninger, kan vi frigjøre nok strøm til å dekke det meste av etterspørselsveksten.
– For å utløse potensialet som finnes for energisparing i bygg, trengs det konkrete mål og politisk handlekraft med tydelig fordeling av ansvar og rapportering, mener Holck Sandberg.
Temaet blir debattert i NTNU og SINTEFs arrangement «Energieffektive bygninger er en forutsetning for fornybarsamfunnet» under Arendalsuka midt i august.
Stivbeinte regler begrenser
I et annet arrangement diskuteres stivbeinte regler som hinder for klimavennlige bygg og områder.
– Ambisjonene i EU er tydelige, men det nasjonale regelverket legger begrensninger og hindrer innovasjon som er nødvendig for å nå klimamålene i Norge, forteller Thomas Thiis som er senterleder i Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) som er en av arrangørene.