– Konsekvensene kan bli at vi ikke vet hvilke bygninger som må sikres, og at det bygges nye boliger i utsatte områder hvor det kan bli økt fare for flom eller skred. Dette er alvorlig, og kan gå ut over folks sikkerhet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Torsdag presenterte han en undersøkelse av hvordan myndighetene har fulgt opp det nasjonale målet om å tilpasse samfunnet til et klima i endring
Les undersøkelsen på riksrevisjonen.no
Kommunene mangler oversikt
– Kritiske områder er ikke godt nok kartlagt. Da risikerer vi at det bygges nytt på steder hvor faren for flom eller skred øker. Heller ikke for eksisterende bebyggelse og infrastruktur har myndighetene god nok oversikt eller satt i gang nødvendige sikringstiltak. Dette er alvorlig. Det kan komme til å koste oss dyrt og gå ut over folks sikkerhet, sier Schjøtt-Pedersen.
Les også: Hvem har bygd mest klimatilpasset det siste året?
Mye bebyggelse er flom- eller skredutsatt
For å lykkes med klimatilpasning, må myndighetene skaffe seg oversikt over hvilke områder som kan bli mer utsatt i framtida. I dag ligger rundt 191 000 bygninger innenfor kartlagte fareområder for flom, skred, kvikkleireskred og stormflo.
Med klimaendringene vil dette antallet kunne øke betydelig. Eksempelvis kan det i noen fylker være opptil 50 prosent flere bygninger som blir utsatt for flom, fram til 2100.
Ser ikke inn i framtida
Undersøkelsen viser at dette er en utvikling vi i dag er dårlig forberedt på. Under halvparten av de norske kommunene har vurdert faren for naturhendelser og sårbarheten til bebyggelse og infrastruktur på lengre sikt enn 12 år. Kun 38 prosent av kommunene hadde belyst hvordan klimaet vil påvirke faren for naturhendelser om 50 år eller mer i sine arealplaner.
Det betyr at mange kommuner ikke vet hvilke bygninger som må sikres, eller hvor trygge områder de planlegger å bygge ut på, er i framtida.
Heller ikke statlige myndigheter har god nok oversikt, konkluderer riksrevisjonen.