I Statsbyggs kontrakter med leverandørene stilles det blant annet krav knyttet til lønns- og arbeidsvilkår, faglærte håndverkere, lærlinger og regler for innleie av arbeidskraft. Statsbygg leder en rekke av landets største byggeprosjekter og har til enhver tid over 100 prosjekter gående.
Over halvparten av innleien var ulovlig
Da Statsbygg gjennomførte en kartlegging av byggeplassene sine i november 2020 gjorde de «nedslående funn» som at bare halvparten av innleien fra bemanningsforetak fulgte kriteriene i arbeidsmiljøloven.
Halvparten av dem som var registrert som faglærte, var ikke det i virkeligheten. Men på den positive siden var de som var registrert som læringer, faktiske lærlinger, skriver Statsbygg.
– Det er viktig for oss å bruke ressurser på denne typen oppfølging. Selv om det bare er et øyeblikksbilde, gir det oss viktig kunnskap om situasjonen på byggeplassene våre, sier administrerende direktør Harald V. Nikolaisen i Statsbygg.
Til Klassekampen sier direktøren at bruddene på arbeidsmiljøloven handler mye om måten entreprenørene er organisert internt.
– Noen har organisert seg sånn at de har et bemanningsbyrå internt. Det er jo i samme ledd, så da kommer du ikke noen vei. Jeg mener at hovedentreprenørene må ut og sjekke sine underleverandører, forklarer Nikolaisen.
Komplisert regelverk?
Arbeidsmiljøloven ble endret fra 2019 med nye krav om innleie fra bemanningsforetak. I kartleggingen til Statsbygg mente flere av entreprenørene som ikke leide inn i henhold til loven at deres egne ordninger var tilstrekkelige for å oppfylle kravet om tariffavtale.
Hva gjaldt feilregistreringen av faglærte mente noen at lang erfaring og ulike sertifikater tilsvarte fagbrev. Andre hadde fagbrev fra hjemlandet, men ikke søkt eller mottatt godkjenning fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).
At bare 21 av bedriftene driver lovlig innleie, betyr ikke nødvendigvis at de andre 23 gjør noe ulovlig. Statsbygg peker på noen grunner til at bedrifter ikke havner i lovlig-kategorien:
* De sendte ikke inn dokumentasjon innen fristen.
* Dokumentasjonen var mangelfull.
* Bedriften hadde ikke tariffavtale og tillitsvalgte som hadde godkjent bruken av innleie.
* Bedriften kunne ikke redegjøre for at den var i en situasjon der det var anledning til å ansette midlertidig, etter intensjonen i lovverket.
– Kartleggingen viser at enkelte tolker regelverket veldig vidt for å opprettholde en forretningsmodell som ikke er holdbar. Samtidig er regelverket komplisert på mange områder. Mange mangler nødvendig kunnskap, og det er slett ikke alle feil som er gjort med overlegg. Det er vesentlig at aktørene i næringen har nok kunnskap til å kunne følge reglene. Det er et ansvar for virksomhetene og lederne i næringen at dette er på plass. Vi vil selvfølgelig også se hva vi kan gjøre for å hjelpe våre leverandører med dette, sier Nikolaisen.
Ser etter løsninger
Statsbygg har lagt frem kartleggingen for både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i bygge- og anleggsnæringen. Sammen vil partene bruke resultatene til å finne egnede tiltak som kan løfte næringene på disse områdene.
Som umiddelbare tiltak, vil Statsbygg styrke informasjon ved kontraktsinngåelse og underveis i byggeperioden, samt fortsette å utføre systematiske og målrettede kontroller i leverandørkjedene.
Til Klassekampen sier direktør Nikolaisen at Statsbygg aldri er involvert med kriminelle, men at de finnes i leddene under.
– De kriminelle er altfor kjappe. De slår seg for eksempel konkurs og oppretter et nytt selskap – og er ute av våre leverandørledd – før vi som byggherre rekker å komme til bunns i ting. For å ta dem, trenger vi å i større grad kunne dele informasjon digitalt med Arbeidstilsynet og politiet, sier Harald V. Nikolaisen i Statsbygg.