Reisverk – gammel metode i ny drakt

Med far og farfar som arkitekter, fikk Dyre Rosvoll Bystad tidlig sans for bygninger og konstruksjoner. Han har lenge vært fascinert av den gamle byggeteknikken reisverk.

– Dette er byggemetoden vi ofte ser i låver. Det kan være lokale forskjeller, og her i Trøndelag finnes varianten trøndersk sperreverk, men teknikken er omtrent den samme rundt om i landet.

Reisverk skriver seg fra langt tilbake. De gamle stavkirkene er bygd med en lignende metode. Det ble kalt reisverk fordi tømmeret reises på ende. Dette var rimeligere og mer tidsbesparende å bygge med enn laft. Det trengtes ikke så mye tømmer og siden tømmeret krymper lite i lengden, kunne vinduer, dører og kledning legges på etter kort tid.

Flere typer hytter og hus

Det har etter hvert blitt mange reisverksbygg for Dyre. Det er forskjellige typer reisverk og ulike bygninger: Hus, tilbygg, garasjer, drivhus, hytter, redskapsbod, sykkelskur, utedusj og lysthus.

Metoden er svært anvendelig og bygget kan prefabrikkeres og settes raskt opp der det skal stå. Etter mange år på idéstadiet, har han nå tatt steget og startet opp bedriften Reisverksfabrikken. Tanken er å bruke den gamle konstruksjonsmetoden på en ny måte.

– Jeg merker at bygninger med synlig bærestruktur og riktige dimensjoner på materialene appellerer til folk. Det er dette jeg helst vil drive med, så jeg får se om det er liv laga.

Som første skritt har han laget tegninger og bygget reisverket til to hytter han mener kan være aktuelle for folk som liker det enkle og som ikke trenger all verdens plass. De kan også være aktuelle som anneks. Tømmeret er kjøpt av en lokal leverandør som har god materialkunnskap og kan levere etter de spesifikasjonene som blir bestilt.

Tømmer fra området

– Det er viktig at tømmeret som brukes, kommer fra trær som har vokst i det klimaet bygget skal stå i, mener Dyre og forklarer at det gir best holdbarhet på sikt.

Tidligere var det vanlig å gå ut i skogen og finne trær som egnet seg til det man til enhver tid skulle bygge. Ikke bare måtte man ta hensyn til hvilket treslag, alderen på treet og vekstplass, det var også viktig når på året treet ble felt.

Til reisverket er det ønskelig med eldre trær som har vokst sakte og har mye kjerneved, fordi det gir huset styrke og gjør det motstandsdyktig mot råte. Malmfuru og saktevokst gran er bra dersom det er det som vokser i området, mens det andre steder kan være eik som egner seg best.

– Når tømmeret er i hus, vurderes det hvilke stokker som skal brukes i de forskjellige delene av huset. Deretter felles og tappes det sammen. Her er det viktig å være nøyaktig, men når man kan systemet og har rett utstyr, er det ikke så vanskelig. Når alt er ferdig, settes det sammen på byggeplassen, og selve monteringen er en veldig grei prosess om det er gjort rett fra starten.

Elegant konstruksjon

– Dette er en genial måte å bygge på; det blir en sterk konstruksjon uten å bruke for mye materialer. En stor låve kan ta sterk vind­ og snølast, men mange blir overrasket over hvor lite materialer som er brukt. Det er en selvbærende konstruksjon hvor stolpene settes opp med jevne mellomrom. Imellom disse legges strevere (skrå lekter) diagonalt. I sammenføyningene i hjørnene, brukes et lafteprinsipp. Bjelkelag blir felt ned og låst fast med svalehaleforbindelser og stolper, strevere og sperrer har tapp/tapphullforbindelser.

– Det er utrolig elegant, for eksempel med tanke på hvordan avstivingen foregår, forteller Dyre. – Vi strammer ved å lage streverne litt lengre enn stolpene. Når vekten av taket kommer på, legger bjelken seg ned på stolpene, og streverne vil da stå i spenn.

Dette gjør at konstruksjonen blir veldig stiv. Hvor mye stramming som legges inn, avhenger av størrelsen på bygget. En annen ting er måle­ og merkeredskapene man bruker, som gjør at man kan arbeide raskt og med stor presisjon. Redskapene gjør at stolpene havner der de skal være selv om dimensjonen på materialene kan variere noe.

– Hvordan alle «ringene» laftes oppå hverandre, er også noe jeg liker. Dette gjør at man i stor grad eliminerer feilmerking, og konstruksjonen vil etter hvert utgjøre sin egen arbeidsbenk.

Reisverk oppe på en dag

–To personer setter opp reisverket til ei hytte på 30 m² på en dag. Når det er på plass, er det bare å starte på kledningen. Og her er det et viktig prinsipp som må følges: All kledning må settes stående på denne typen reisverk (trøndersk sperreverk). For selv om reisverket er selvbærende, vil stående kledning sammen med stående taktro, binde huset sammen slik at det kan motstå kraftig vind, forteller Bystad og legger til:

– Riktignok kan huset festes sammen på annet vis, men hvis man skal følge tradisjonen, er det stående kledning rett på tømmerramma. I praksis kan reisverk brukes på bygg med mange kvadratmeter gulvflate, noe mange store låver er gode eksempler på. Enkelte steder i landet finnes det også større hangarer bygd i tre. Her er det også ofte brukt varianter av reisverksteknikken, sier Bystad.

FAKTA: Dyre Rosvoll Bystad (44)

Tømrer med fagbrev også i vei- og anleggsfaget.

Studert Teknisk Bygningsvern og restaurering ved Høgskolen i Trøndelag, nå NTNU. Jobber med restaureringsarbeid i Syllstokken AS. Har startet Reisverkfabrikken som skal bygge hytter og ulike typer mindre hus, i reisverk, og videreformidle kunnskap om byggemetoden gjennom praktisk bruk.

FAKTA:
Reisverk

En bærende bærekonstruksjon av stolper og sviller.
 Brukt som byggemåte for trehus i Norge i perioden fra ca. 1850 til ca. 1940. Mye brukt bærekonstruksjon i norske låver.

Reisverkskonstruksjoner ble brukt allerede i vikingtida. I stavkirkene er det også brukt en variant av reisverksteknikk.

Eskil Roll (38) er fotograf og har gjennom flere prosjekter dokumentert norsk kulturarv og byggeskikk. www.rollphoto.no