Ruller inn nye vinduer som var kastet

Alle vinduene og balkongdørene ser helt nye ut. Noen av dem har aluminiumsbeslag og tre lags glass. På noen av karmene er det rester av fugeskum, men ingen har synlige feil. Likevel er de er kassert fra prosjektene de var bestilt til. Bestillingene var feil. I ett prosjekt måtte 600 vinduer kasseres fordi det ene av to i ramma ikke kunne åpnes. Det var beskrevet åpningsvinduer av sikkerhetsgrunner. Begge vinduene i ramma skulle kunne vendes så det kunne vaskes fra innsida.

Reddet 100 av 600

– Heldigvis fikk vi nyss om at vinduer var på vei ut fra det prosjektet, og vi fikk reddet 100 av de 600 vinduene fra å bli kastet, forteller Martin S. Eid som har startet og driver ombruksfirmaet Resirqel.

Så lett å kaste

I andre tilfeller blir vinduer og balkongdører kassert fordi de viser seg å ha feil mål eller feil farge. På lageret i Groruddalen ligger mye annet som er overskudd fra byggeplasser, men som er godt som nytt. En stabel med stålstendere ble kassert fordi et par av stenderne var ødelagt under transporten. Impregnert og uimpregnert trelast er kassert fordi det viste seg at det ikke var bruk for dem i prosjektet eller de er mattet i fargen etter en vinter under presenning. Her er også løftestropper som er brukt én gang, men ikke har synlige skader, og som ikke blir tatt med til leverandøren igjen. Og det er bjelker på 4 x 4 som var brukt en gang til strø mellom betongelementer.

Bestiller til ombruk

Nå ser Eid seg om etter prosjekter der vinduer og dører de har på lager, kan bli brukt om igjen. Noen er allerede bestilt til ombruk. Blant annet skal terrassedører og vinduer brukes i en planlagt utestue på en takterrasse i et nytt prosjekt i Oslo. Andre vinduer er tenkt brukt i taket i et stort lagerbygg.

Sirkulær økonomi i praksis

Det lille firmaet Resirqel i Groruddalen i Oslo er i gang med sirkulær økonomi som andre bare snakker om. De videreformidler overskuddsmaterialer fra nye prosjekter og dokumenterer reduksjon av avfallsmengdene. De får til ombruk i praksis. Mange ønsker det av miljø- og ressurshensyn, men knapt noen andre har kommet i gang med det. Nettopp omsetning av ombruksmaterialer ble pekt på som den største utfordringen på konferansen om ombruk «Byggfloken» i Oslo for kort tid siden.

Les også: 350 ombruksentusiaster i Norges Bank

Omsettes i nettverk

Foreløpig skjer omsetningen via nettverk og bekjentskaper. Eid har kontakt med flere store entreprenører i Oslo som stadig har materialer til overs, som er feillevert, og som ikke blir brukt.

– Før kunne overskuddsmaterialer sendes inn på et lager, men i dag blir det for dyrt med lagerplass, frakt og håndtering. Med lave materialkostnader, og lave avfallsavgifter er det dessverre blitt mer kostbart å administrere annen bruk av det som ikke benyttes i prosjektene. Det er her vi bidrar med å løse et avfallsproblem for entreprenørene. Når vi henter noe ut, dokumenterer vi det grundig, slik at de kan bruke denne informasjonen i sine miljøregnskap, forklarer Eid. Han er byggmester og drev byggefirmaet Prosjektmester i Oslo før han startet den nye ombruksbedriften.

Reduserer avfallet

– Entreprenøren kan også bruke dokumentasjonen for å måle og sammenligne ressursutnyttelse i prosjektene, skyter Olav W. Sunde inn. Han er økonom med bakgrunn i eiendomsutvikling til lager og logistikk, og ble med i firmaet ved årsskiftet.

Sammen har Eid og Sunde ambisjon om at virksomheten skal bli bærekraftig. Det krever en større omsetning av varer og materialer. De jobber med digitale løsninger som vil vise hva som finnes på lager og hva som er ventet å komme inn. Det er først når det er akkumulert store nok mengder, og tilgangen blir mer forutsigbar, at markedsføringen virkelig kan begynne.

Godkjent til ombruk

En av de store hindrene for ombruk, er kravet til produktdokumentasjon. I dag kreves en CE-merking på nye produkter. Noe slikt merke kan ikke ombruksprodukter oppnå.

– Systemet må utfordres for å få fart på ombruk av materialer, sier Martin S. Eid. Han mener Direktoratet for byggkvalitet (dibk) sitter med nøkkelen, men det har foreløpig vist liten vilje til å utvikle ombruksdokumentasjon.

For ombruksbedriften blir det derfor nødvendig å se etter om materialene de henter fra prosjekter er CE-merket. De som ikke har merke, blir avfall.

Rådgiver for «ombruksentreprise»

– Erfaringene og kompetansen vi har opparbeidet om aktivt ombruk siden firmaet ble startet i 2013, gjør at vi blir engasjert i prosjektering og planlegging rundt rive- og byggeprosjekter, forteller Eid.

– Vi jobber nå aktivt med å omdefinere en konkret riveentreprise på 12.000 m² næringsbygg, til en ombruksentreprise. Vi vil etablere begrepet ombruksentreprise som en definisjon på et riveprosjekt hvor aktivt og målrettet ombruk er et parameter på lik linje med pris. Fokuset i de tradisjonelle riveprosjektene er stort sett pris, sortering til gjenvinning, og nedgradering av høykvalitets, brukbare bygningskomponenter til mindre verdifulle råstoffer.

Fakta: Sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi er motsetningen til bruk og kast som er så vanlig i dagens samfunn.

Wikipedia forklarer begrepet slik: Sirkulær økonomi er et prinsipp for økonomisk virksomhet som har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig. Dette ønskes oppnådd ved å redusere råvarebruk, avfall, utslipp, energiforbruk til et minimum. Sirkulær økonomi har også som mål at produkt gjenbrukes, gjerne også utenom sitt opprinnelige formål.

Fakta: Resirqel AS

Etablert av Martin S. Eid i 2013. Tre ansatte.

Forhandler topp kvalitet bygningsmaterialer til lave priser, basert på avfallsreduksjon og sirkulær redistribusjon av overskuddsmateriale fra byggenæringen. («Om oss», Resirqel.no)