Mener at overtredelsesgebyr virker

– Vi ser at gebyrene virker nå som arbeidsgiverne innser at HMS har sin verdi, sier tilsynsleder i Nord-Norge, Johan Furebotten, til Byggmesteren.

Arbeidstilsynet er nå i gang med en ny aksjon over to uker i Nord-Norge som igjen fokuserer på farlige arbeider i høyden og sikring av maskiner.

Les også: Arbeidstilsynet i gang med to nye tilsynsuker

Fortsatt for mange ulykker

I Bodø fikk en byggmester 120 000 kroner i OTG etter at en del av et stillas sto 35 cm fra veggen. Lærebedriften har drevet seriøst i mange år og mente boten var en voldsom reaksjon på en liten feil. I Troms ble det utstedt et gebyr på 300.000 kroner for manglende vern på sag.

Arbeidstilsynet mener at de store gebyrene er blitt nødvendige.

– Fakta viser at byggebransjen har en høy ulykkesfrekvens som, på tross av våre tilsyn gjennom mange år, ikke har falt tilstrekkelig. Da må vi bruke sterkere reaksjonsmidler, sier Furebotten.

Byggeplasser utfordrer

Furebotten har ledet tilsynene i nord siden 2005 og har 30 års arbeidserfaring fra industribedrifter. Han ser en tydelig forskjell mellom arbeidet med HMS i stasjonære industribedrifter som prosess-, kabel- og skipsverft og en byggeplass:

– Byggebransjen har en del særegenheter som forklarer hvorfor den ikke utvikler seg like positivt innen HMS. På et stasjonært verksted har man en produksjon under statiske forhold. Et firma i byggenæringen flytter produksjonen sin fra sted til sted og bytter ofte ut lokal ledelse eller formannen, henter inn nye medarbeidere, møter nye tekniske utfordringer på plassen og bruker andre verktøy eller matrialer, forklarer Furebotten.

Behovet for gjentatt fokus og opplæring på HMS er derfor langt større i byggebransjen. Arbeidsgiverne må strekke seg mer.

– Det er ikke er gode nok rutiner for å vedlikeholde HMS-standarden over tid på nye byggeplasser. Når det også kommer inn mange utlendinger med språkproblemer i denne dynamiske situasjonen, får du en ytterligere forhøyet risiko, sier tilsynslederen.

Tas de useriøse?

Byggmesterforbundet Region Nord har hatt to dialogmøter med Arbeidstilsynet om aksjonene og gebyrene. Her hevdet flere byggmestere at de som synlige og seriøse byggeplasser var bekvemme å kontrollere, mens de useriøse firmaene slipper unna.

– Alle i bransjen er i målgruppen vår. Dessverre ser vi de samme vedvarende problemene både hos seriøse og mindre seriøse bedrifter, sier Furebotten og legger til at de siden 2005 har hatt egne kontroller om sosial dumping i nystartede og utenlandske firmaer.

Størrelsen til en bedrift er ikke noe kvalitetstegn i seg selv.

– En stor og seriøs bedrift har ofte mange mindre byggeplasser å gjennomføre. HMS-utfordringen på den enkelte byggeplass ser vi at ofte blir den samme som en mindre bedrift med få byggeplasser, mener Furebotten.

Kriminell virksomhet i bransjen skal også kontrolleres av det nye A-krimsenteret i Bodø.

– Men om vi ikke vet om dem kan vi ikke kontrollere dem, sier tilsynslederen.

Ville det ikke være lurt å vise at dere også tar de useriøse firmaene?

– Vi har gjort mye, men skjønner at for bedriftene som har fått reaksjoner, kan det være vanskelig å se helheten her. Vi har ikke noen lokal informasjon å gi ut om dette, utover dialogmøter med bransjen, forklarer Furebotten.

Uropatrulje kan hjelpe

Alle tips om useriøse og kriminelle tas imot, anonymiseres og saksbehandles av Arbeidstilsynet. Men Furebotten vil gjerne ha flere og bedre tips.

– De som driver i byggebransjen tenker ulikt om å tipse myndighetene. Noen vil ikke snakke om andre uansett, sier Furebotten som er positiv til en Byggebransjens Uropatrulje i nord etter modell fra Trondheim.

Han har forståelse for at de store gebyrene er nytt for mange.

– Det er klart vi skjønner at denne utviklingen er utfordrende for den enkelte byggmester. Men vi har ikke aksept for at det skal være farligere å jobbe i byggebransjen enn i andre virksomheter. Byggebransjen i nord må innse at HMS- ens barndom er over, sier tilsynsleder Johan Furebotten.