– Det måtte bli laft, kirkestua ligger jo midt i ei kulturgate med flere historiske hus og med Holmestrand kirke fra 1674 som det ypperste av dem. Alle de eldre bygningene er laftet og har stående panel utvendig, sier prosjektleder Yngve Berntsen.
Han har stått på for at kirkestua skulle laftes fordi han vil at laftere, som ellers driver mest med å restaurere gamle bygg, skulle få bygge noe nytt også.
– Med nybygg gir vi yngre krefter en mulighet i denne delen av tømrerfaget. Kirkesognet så også den dimensjonen, og det bidro nok til at de lot seg overtale til å velge laft. Ikke minst fordi vi vil trenge dyktige håndverkere når de mange gamle kirkebyggene i Vestfold skal repareres i åra framover.
– Jeg er glad for at kirkestua ble et nybygg i laft, det trenger vi, sier prosjektleder Yngve Berntsen. Laftetømrer Tor Sørbø er skjønt enig.
Lenge mellom nybyggene
Tor Sørbø og Gaute Holtung er to av de tre som har utført laftet. De kan skrive under på at det er lenge siden sist de bygde nytt med håndlaft. De har derimot hendene fulle med reparasjoner på laftebygg over hele Vestfold, tidvis til og med i Telemark og Gudbrandsdalen som ellers kunne antas å ha nok av lokale håndverkere til det.
Høyt laft på betong
Kirkestua har ei grunnflate på ca. 115 kvadratmeter og står på en betongetasje. Hovedetasjen skal romme et større forsamlingsrom, et mindre møterom, kjøkken og WC.
Underetasjen rommer tekniske rom til kirken, toalett og dusjer.
Stua er tegnet som en kopi av et eldre hus som måtte rives i byggingen av den nye jernbanestasjonen i byen. Takutstikk, takform og teglstein er valgt med inspirasjon fra de eldre husene i nabolaget. Slik er det tenkt å gli godt inn mellom kirka på den ene sida og de andre kulturbyggene med fattighuset fra 1760 som ett av de nærmeste på den andre sida.
Prosjektleder Yngve Berntsen og lafterne Tor Sørbø og Gaute Holtung, er fornøyde med resultatet. Nede i bakken ser vi det røde fattighuset fra 1760.
Furu og gran
Laftetømmeret i furu er levert fra Alvdal skurlag. Opptil ni meter lange takåser er gran fra et sagbruk i svenske finnskoger.
– Til så store spenn i åsene, måtte vi bruke gran, forklarer de to lafterne Sørbø og Holtung.
Gran er seigere og kan rette seg igjen etter nedbøyning mens furu som blir utsatt for det samme, kan få knekk- eller sprekkskader.
Laftet går mer enn fem meter opp til mønsåsen og med 8″ (20 cm) høye stokker, blir det synk i stokkene over tid. Derfor skal bygget stå i halvannet år før innredningem begynner og utvendig kledning skal legges på.
Taket følger tømmeret
Takkonstruksjonen er bygd med tanke på det. Den består av undertak på mønsåsene og et isolert tak oppå.
Hele takkonstruksjonen er bare festet i mønsåsen, mens det som hviler på veggene, ligger løst så det kan følge med ned når veggene siger.
– Hadde vi festet taket også i veggene, ville det sannsynligvis skjøvet veggene utover etter hvert som tømmeret synker sammen, forklarer de to lafterne. De fikk med seg idé til løsningen fra ett av firmaene som bygger hytter med like kraftige laftestokker. De bruker et glidebeslag til dette.
Vel ni meter lange åser av gran måtte hentes fra et sagbruk i de svenske finnskoger.
Hogge bort rullespor
Tømmer som hogges om sommeren og behandles av moderne hogstmaskiner, får som oftest spor i treverket etter maskinens ruller. Det er antakelig ikke noe problem for den som maskinlafter og som enkelt kan frese seg ned til de glatte flatene man skal ha.
– I håndlafting blir det derimot et tyngre stykke arbeid, erfarte Sørbø og Holtung.
– Her var det håndlaft og hogging av stokkene med øks som gjaldt. Teknikkene skulle være så like som mulig det som var brukt i de eldre husene i nabolaget, forklarer de.
– Neste gang vi skal bestille tømmer til nybygg, skal vi huske på å få det hogd vinterstid når treet er hardt av tele, og maskinene ikke setter så tydelige spor. Er det mulig å hogge mer skånsomt enn med store maskiner, kan det nok lønne seg fordi det da kan bli mindre bearbeiding av stokkene, sier de.
Laftingen gjorde de utendørs ved Botne kirke, noen km fra Holmestrand. Med nødvendige avbrekk underveis, fordi det tidvis var naturlig og for at det var andre oppdrag som ventet, gikk det nesten et helt år fra de begynte til det ble holdt kranselag i slutten av april.
De kraftige furustokkene er hogd til for hånd, slik det ble gjort i de flere hundre år gamle nabohusene.
Historisk lange linjer
– Kirkestua vil på forskjellig vis trekke linjer tilbake i historien, forklarer prosjektleder Yngve Berntsen.
– Finansieringen er i hovedsak basert på salg av sognets gamle bedehus, og i deler av innredningen vil tømmer fra dette huset bli brukt. Deler av lafteveggene innvendig blir også synlige slik at folki ettertida vil kunne se noe av den gammel byggeteknikken, sier han.
Kirkegata er ei kulturgate med gamle hus, og øverst troner den spesielle Y-kirka fra 1674. Den ble restaurert i åra 2010-13.
Få full tilgang i 3 uker for kun 19,-
For å lese denne artikkelen må du være abonnent og innlogget.
Akkurat nå har vi en kampanje som gir deg full tilgang i 3 uker for kun kr 19,- deretter koster abonnementet kr 89,- pr. mnd.
