Åpent brev om nedleggelse av byggfaglinja på Sortland
Gode kunnskaps- og integreringsminister,
Fra Byggenæringens Landsforening (BNL) meldes det om økning i søkertallene til Bygg- og anleggsteknikk på landsbasis.
I Nordland fylke viser søkertallene oppgang ved alle skoler som tilbyr dette faget, bortsett fra Hadsel videregående skole, avd. Melbu, og nå også ved Sortland videregående skole, linje for bygg og anleggsteknikk.
Nedgangen i søkertallet på Sortland har dessverre sin naturstridige forklaring:
Ved sistnevnte skole er søkingen stanset opp grunnet et fylkesvedtak (FT-sak 195/2017) der man gjennom et forhastet endringsforslag la ned Sortland som tilbyder av Vg 1 Byggfag.
Det er gjennom opposisjonen i fylkestinget (Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne) reist krav om lovlighetskontroll i denne saken (FT-sak 013/2018).
Når vil sak om lovlighetskontroll bli behandlet, og evt. gis mulighet for en ny søkerrunde til Byggfag Vg1 Sortland for skoleåret 2018-19?
Søkertallet ved Byggfag på Melbu har de siste årene vært synkende, mens de for Sortland har vært stigende.
På tross av denne tendensen har man brukt store ressurser på å bygge en egen hall for byggfag på Melbu. Våren 2017 hadde Melbu kun én søker på Vg1 byggfag. Sortland hadde derimot 24 søkere på Vg1!
Inneværende skoleår har man på Sortland byggfaglinjen to Vg1 klasser. Melbu har derimot ingen.
Ifølge fylkets eget regelverk om nedleggelse av linjer så skulle Vg1 Byggfag ved Melbu vært nedlagt grunnet lavt søkertall over tid, mens linjen på Sortland skulle vært opprettholdt.
Høyt søkertall til Sortland må kunne sees på bakgrunn av et stabilt og godt fagmiljø, der skolen har levert opplæring av høy kvalitet.
Her er også skolen lokalisert midt i et industrifelt der kommunikasjon med lærebedrifter og nærhet til sådanne er meget god.
Like viktig for elevene er det at Sortland som regionsenter ligger midt i Vesterålen, der elever fra flere kommuner kan dagpendle inn til Sortland, og derved unngå å måtte bo på hybel. De fleste har alt fra 1–10 mil pendlingsvei én vei.
Ved å nå lokalisere dette tilbudet i Vesterålen kun til Melbu, lengst sør i regionen, vil enkelte få opptil 15 mils pendlervei én vei hver dag. Det sier seg selv at dette blir en betydelig studiehindring for elever fra ytterkantene i regionen, og alternativet blir hybeltilværelse på Melbu.
Statsminister Erna Solberg har gitt tydelige signaler om at 2018 er yrkesfagenes år.
Da blir det ganske uforståelig at posisjonen i Nordland Fylkesting (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet) kjører gjennom et vedtak som nærmest må betegnes som et «benkeforslag» og derigjennom torpederer utdanningsstrukturen i regionen Vesterålen.
Man kan også stille spørsmål ved posisjonens ansvarlighet når man ikke følger de vedtatte retningslinjer for avvikling av tilbud og heller gjør vedtak stikk i strid med dette.
Her har lokalt næringsliv og bransjeorganisasjoner gitt tydelige protester mot det man opplever som næringslivsfiendtlige vedtak. Man lytter ikke til næringen i det hele tatt, og tar heller ikke hensyn til elevenes behov for best mulig tilgang på en utdanning.
Hvilke konsekvenser vil det få hvis sak om lovlighetskontroll ikke behandles raskt, og opposisjonens protest ikke tas til følge?:
• Ved utgangen av skoleåret 2018 – 19 vil Byggfaglinjen ved Sortland videregående skole være historie
• Dette betyr at fagutdanninger som tømrer, blikkenslager og rørlegger vil være nedlagt i regionssenteret
• Elever fra hele Vesterålen vil få betydelige reiseavstander, som igjen betyr at hybeltilværelse blir alternativet for mange
• Paradoksalt nok legger man her ned en skoleavdeling som i stor grad har fungert i et nært samspill med næringslivet med enkel tilgang på lærlingeplasser
• Elever som ønsker utdanning innen byggfag, men som ikke har råd til å bo på hybel, søker seg inn på andre linjer
• Dette betyr i sin ytterste konsekvens at søkermassen til byggfag i Vesterålen går ned, stikk i strid med tendensen i Nordland fylke og hele landet for øvrig
• Samtidig legger man ned en skolevirksomhet som har fungert fleksibelt med leide lokaler tilknyttet et større byggefirma; noe som vel er samfunnsøkonomisk besparende
Regjeringen har gitt tydelige signaler på at det skal satses på utdanning innen byggfagene. I regionssenteret Sortland er det nå flere byggeprosjekter som står i kø for å bli realisert, og næringen etterspør dyktige fagarbeidere.
Toneangivende entreprenører i regionen har uttalt at de som kommer fra vår byggfaglinje er av ypperste klasse. De er «kremen» – for å sitere en av de.
Hva vil regjering og departement foreta seg overfor fylkespolitiske sammensvergelser som er ute etter å rive opp et utdanningsmønster som har rotfestet seg over tid?
Er vi tjent med at den slags avgjørelser skal tilligge fylkesnivået, der lokalpolitiske hensyn veier tyngre enn elevenes optimale tilgang på en etterspurt yrkesutdanning?
Rolf Magnar Johnsen, lektor med tilleggsutdanning