– Det er sjelden at feil på stigen er årsaken til ulykken. Som oftest er stigen brukt på gal måte, sier Delic og viser til historien om Knut Lien og hans ulykke:
En rask liten jobb
En varm junidag i fjor var han og kona nesten ferdige med å beise det første strøket på familiens hytte i Trysil.
– Dette er en liten og rask jobb, hvor jeg bruker en leddet multifunksjonsstige, forteller han. – De to endestykkene på stigen er knekt ned slik at det midterste stigeleddet utgjør en vannrett plattform ca. 120 cm over bakken.
Siden dette vil være fort gjort, bryr ikke Knut seg om å ha noe ekstra å stå på. Det vil gå greit å balansere på stigetrinnene, mener han.
– Dessuten er jo høyden så liten at jeg føler meg trygg, smiler Knut skjevt. – Men idet jeg strekker meg for å nå opp helt øverst, mister jeg balansen. Dermed velter stigen bakover, ut fra veggen.
Tilbake til Knuts ulykke:
Det ene benet hans havner mellom stigetrinnene, og Knut treffer bakken med full tyngde på kneet.
– Da blir kneskåla bøyd feil vei, og jeg hører det sier pang, sier han. – Korsbåndet og alt av sener og senefester på ytre leddbånd ryker tvers av.
Mange ulykker med kombinasjonsstiger
– Det innebærer risiko å bruke slike leddede frittstående kombinasjonsstiger, opplyser Delic.
– De har vært involvert i mange ulykker og fikk derfor en egen standard i 2007. Som med alle frittstående stiger skal du ikke utføre arbeid med kraft på tvers av den, for da kan den velte. Den største ulykkesrisikoen for denne typen stiger er nettopp at de velter til siden, og det var nok dette som skjedde da Knut strakk seg for å male øverst på veggen.
Vår generasjon vet ikke hvordan de bruker en stige
Statistikken over stigeulykker viser at de nesten aldri skyldes feil på stigen, men forårsakes av at den er brukt på feil måte. Hun påstår at vår generasjon ikke vet hvordan de bruker en stige.
– Mange aner nok at det finnes tilbehør som sikrer stigen bedre, men de orker vel ikke dra helt til byggevarehuset når de bare skal gjøre en enkel, liten jobb noen få meter over bakken.
Statistikken viser imidlertid at stigeulykker skjer i alle høyder.
Det er nesten like mange alvorlige ulykker i høyder på under 120 centimeter, som fra toppen av stigen.
Viktig med riktig vinkel mellom stige og vegg
For en ordinær stige som står opp mot en vegg, skjer ulykkene vanligvis fordi den er satt opp for flatt mot veggen. Da blir tyngdepunktet feil, og stigen sklir ut.
– Riktig vinkel mellom stige og bakke er 75 grader, forklarer Elma.
– Dette måler du enkelt ved å stå sidelengs inntil fremsiden av stigen. Så setter du hånden i siden, og hvis albuen din da akkurat berører stigen, er vinkelen riktig.
Godt sikkerhetsutstyr hindrer ulykker, bare spør Ove
For at stigen skal stå godt er det viktig at den har endeklosser i gummi nederst. Og for å gjøre stigen stødigere sideveis bør du bruke en spesiell stigefot som gjør stigen bredere nederst.
– Men den aller beste løsningen er nivåjusterende sikkerhetsben, sier Elma.
Disse låses enkelt til stigen og hindrer at stigen hverken sklir sidelengs eller ut fra veggen. I den Oscar-nominerte svenske filmen «En mann ved navn Ove» er det nettopp ben av denne typen som den ekstremt sikkerhetsorienterte hovedpersonen bruker på sin Wibe-stige.
Der terrenget ikke er flatt, kan du montere et praktisk forlengelsesben på stigens ene ben.
– Wibe forlengelsesben gir deg trinnløs høydejustering opp til 30 cm, og er for eksempel veldig fin å bruke når stigen skal stå på to trappetrinn. Det finnes også bredere feste til å montere øverst på stigen. Da kan du lettere komme til rundt et vindu. Og hvis du skal sette stigen opp mot en stolpe eller tre, har vi gode sikkerhetsløsninger for det også.
Siden vi om vinteren bruker kraftigere og bredere skotøy her oppe i nord, er Wibes stiger 400 mm brede, mens standarden i resten av Europa er rundt 340 mm.
– Dessuten er det slik at jo bredere stigen er, jo tryggere føler du deg. Hos oss får du stiger som er opptil 500 mm brede, påpeker Elma.
Aldri trodd at konsekvensene ville bli så store
Hvordan gikk det så med Knut Lien?
Takket være at han hadde en privat helseforsikring ble han raskt operert, og kunne så smått begynne å jobbe igjen i september.
– I dag er jeg i fullt arbeid, men sitter inne på kontoret i stedet for å jobbe så mye ute som før, sier han.
For å bli fullt restituert, trener Knut to til tre timer hver kveld, seks dager i uka. Han regner med å være i mål i løpet av våren.
– I verste fall kunne fallet mitt stoppet både karrieren min og gjort det umulig for meg å følge med kone og barn på deres fysiske aktiviteter. Derfor har jeg vært motivert for å trene virkelig hardt. Men aldri hadde jeg trodd at et fall fra så lav høyde skulle ha slike alvorlige konsekvenser, sier Lien tankefullt.