Her er elever fra Olav Duun videregående skole i gang med å gjøre tomannsboligen om til et energieffektivt passivhus. (Foto: Ståle Tranås / Sintef Byggforsk)

Nedslitt leiebolig ble moderne passivhus

En sliten, kommunal bolig i Overhalla har fått nytt liv som passivhus, takket være et samarbeidsprosjekt hvor elever i videregående skole stod for oppføringen.

Gjennom prosjektet «Overhalla bolig: Rimelig oppgradering av kommunal bolig i samarbeid med videregående skole» har Overhalla kommune, Olav Duun videregående skole, Sintef Byggforsk og lokal byggenæring samarbeidet om oppgradering av en tomannsbolig fra 1972 til passivhusstandard.

Se film om prosjektet:

Filmen er laget av Snorre Wågø Solem og Fabian Ersøy Wold.

Oppgraderte bolig og utdanningstilbud

Målet med prosjektet har vært todelt:

·         Å støtte kommunens arbeid med å få til gode boligløsninger for deler av befolkningen som av ulike grunner har vanskeligheter med å komme inn på boligmarkedet.
·         Å skape en virkelighetsnær læringsarena for elever i byggfag og helse- og oppvekstfag ved videregående skoler, med fokus på universelt utformede og energieffektive boliger.

Prosjektet har vist hvordan kommuner kan oppgradere en eksisterende, nedslitt kommunal bolig til passivhusnivå med full universell utforming.

– Boligen som ble oppgradert var en typisk 70-tallsbolig, som det finnes mange av i Norge. Prosjektet kan dermed brukes som et utgangspunkt for lignende oppgraderingsprosjekter, sier seniorforsker Ruth Woods ved SINTEF Byggforsk.

I tillegg til praksisen på byggeplassen har elever og lærere deltatt i workshoper om passivhusbygging, oppgradering, universell utforming og beboermedvirkning.

Rapporten kan du laste ned her.

(Foto: Ståle Tranås / Sintef Byggforsk)
(Foto: Ståle Tranås / Sintef Byggforsk)

Involverte helse- og oppvekstfag

Det som skiller prosjektet fra tidligere prosjekter med lignende ambisjoner, er tverrfagligheten som oppstod ved å involvere elever fra helse- og oppvekstfag direkte i prosjektet.

Gjennom prosjektet fikk elevene innsikt i etablerte metoder for å få fram beboernes behov og preferanser.

I tillegg passet arbeidet med prosjektet godt inn i læringsplanen for helse- og oppvekstfag, hvor elevene blant annet skal drøfte forholdet mellom levekår og livskvalitet, forklare hva habilitering og rehabilitering er, og gi eksempler på forebyggende og helsefremmende tiltak.

Alle disse forholdene kan knyttes til kvalitet i helsebygninger og boliger.

 

Værbeskyttelse og universell utforming

I tillegg selve oppgraderingen har prosjektet belyst ulike utfordringer i byggeprosessen. Generelt vil plassbygging ved en såpass omfattende rehabilitering være utfordrende på grunn av vær. Det ble likevel ikke brukt telt, på grunn av for store leiekostnader.

Prosjekter hvor skoler er involvert, trekker gjerne ut i tid sammenlignet med prosjekter gjennomført av en profesjonell aktør, noe som øker eventuelle teltkostnader. Et mulig alternativ er prefabrikkering i hall og værvarselplanlagt montering.

En annen utfordring var størrelsen på det eksisterende bygget. Tomannsboligen er liten; 123 m2 totalt. Det skaper utfordringer når boligene skal tilpasses kravene til universell utforming.

I dette prosjektet måtte badet bli større, og boligen fikk åpen løsning mellom kjøkken og stue. Mindre gangarealer og lagringsplass i boligen gjorde det nødvendig å bygge et påbygg til lagring av utstyr som f.eks. rullestoler.

Disse endringene har økt boligens funksjonalitet, og gjør at flere brukergrupper nå kan bo der.

Nyttig læringsarena

Prosjektet har vært en læringsarena hvor nye løsninger har blitt testet. Oppgraderingen har dermed hatt stor nytteverdi både for skolen og for kommunen.

Overhalla kommune har hatt prosjektledelse for byggeprosjektet, og Trønderplan AS har vært ansvarlig arkitekt. SINTEF Byggforsk har vært engasjert gjennom et toårig prosjekt finansiert av Husbanken.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *