Ti bud for yrkesopplæringen

Det er selvsagt påkrevet at alle som skal utforme opplæringssystemer, læreplaner m.m. for bygghåndverksfagene, har en dyp forståelse for fagenes og fagkompetansens grunnleggende særtrekk og at man bruker denne forståelsen som basis for opplæringssystemene.

 

Det var her det gikk så galt for Gudmund Hernes, de som i ettertid har forsvart Reform 94 og oppfølgeren Kunnskapsløftet og til sist Høyres nye «reform».

Se Ingen reform for yrkesopplæringen.

(artikkelen fortsetter under annonsen)

 

Akademisk teoriforståelse

De nevnte reformene er basert på en akademisk og «instrumentell» teoriforståelse der man oppfatter «teori» som et slags redskap man kan tilegne seg adskilt fra praktisk utførelse.

Dette synet ligger bak systemet der elevene går 2 år på skole og jobber 2 år i bedrift. Med et slikt syn på «teori» og «praksis», må det gå galt og det er uavhengig av hva byråkrater og politikere måtte mene.

Nå må man snart forstå og ta hensyn til at yrkesopplæring ikke er en akademisk øvelse og aldri vil bli det heller.

 

Opplæring i håndverksfag

All opplæring i bygghåndverksfag fram til svenneprøve må være basert på det faktum at fagkompetansen grunnleggende sett er erfaringsbasert utførelseskompetanse. Det er derfor de unge i fagene er lærlinger og ikke elever ved skolebenken. I tillegg er store deler av den individuelle fagkunnskapen såkalt taus kunnskap.

Derfor må mye av opplæringen i yrkeslære skje som kunnskapsoverføring gjennom mesterlære i reelle arbeidssituasjoner.

Det er mange som hevder det er «for mye teori» i yrkesfagene. Problemet er heller at «teorien» er adskilt fra «praksis» og at den derfor ikke blir begrunnet eller forstått. Yrkesopplæring handler om å fylle «teorien» med erfaringsinnhold og «praksis» med begrunnelser og kunnskapsinnhold.

Den praktiske kunnskapen utvikler seg i vekslingen mellom «teoriens praksis» og «praksisens teori». Det betyr at opplæringen må skje i en stadig veksling mellom utøvende arbeid og undervisning i yrkeslære (teori).

 

Grunnlag for ny svenneopplæring

Punktene under er grovhogde og ment som et grunnlag for en nysatsing på yrkesopplæring i bygghåndverksfagene.  De er basert på vurderingene over og innebærer at det for de aktuelle fagene tas et endelig oppgjør med tankegangen og grunnlaget for Reform 94 og Kunnskapsløftet.

 

1. Formålet med yrkesopplæring er å gi bedriftene kompetente yrkesutøvere. Opplæringen må ha en form, et innhold og være organisert slik at dette skjer.
2. I byggfag er kunnskap og kompetanse erfaringsbasert. Opplæringa må derfor skje i bedriftene ved sosialisering og kunnskapsdeling gjennom mesterlære. Opplæringa organiseres med stadig veksling mellom undervisning i yrkeslære og utøvende praksis gjennom hele læretiden.
3. Opplæringskontorene har ansvaret for organisering og samkjøring av opplæringen. Opplæringskontorene eies, finansieres og drives av medlemsbedriftene, dvs. lærebedriftene. Det skal være ett opplæringskontor for hver region/storby. Kontorene drives etter felles og offentlig godkjente retningslinjer. Fylkeskommunen er tilsynsmyndighet. Alle lærebedrifter må godkjennes. Godkjenningsinstans er opplæringskontoret.
4. Lærlingtilskuddet utbetales til bedriftene. Tilskuddet økes til et nivå som er minst 25 % over kostnadene for allmennfag i videregående skole slik at yrkesopplæring kan prioriteres av foretakene.
5. Lærebedriftene og opplæringskontorene samarbeider tett med den videregående skolen. Det må satses på bedriftene, men skolene må brukes flittig i undervisning/opplæring i yrkeslære m.m.
6. Yrkesopplæring er det beste grunnlaget for god opplæring i fellesfag. Dette må brukes til å heve nivået både på fellesfagene og yrkesfagene.
7. Læretidens lengde tilpasses behovet for opplæring i det enkelte fag. Det samme gjelder læreplanens innhold og mål. Begge deler vurderes og bestemmes av fagets egne organisasjoner etter rådslagning med direktoratet (Udir).
8. Alle byggfag er de siste ti-årene blitt mye mer omfattende og kompliserte. Som hovedregel må derfor den direkte yrkesrettede læretiden være fire år. Opplæringen skal inneholde praksis og yrkeslære i områdene nybygging, rehabilitering og fagtegning.
9. I tillegg innføres et obligatorisk ett-årig grunnkurs med vekt på felles emner som stillas, HMS, arkitektur/formgivning/farge, tekniske fag, materiallære, tegning, informasjon om fagene m.m. Elevene har utplassering og praksis i alle fagene. Kurset gjennomføres i den videregående skolen i tett samarbeid med lærebedriftene/opplæringskontoret.
10. Bestått svenneprøve i alle bygghåndverksfag gir generell studiekompetanse. Dersom noen studieløp i høyere utdanning finner det nødvendig, gjennomfører de egne forkurs etter endt opptak.