Det var stort oppmøte i den latviske byen Rezekne da Den grønne synagogen åpnet 22. januar etter omfattende restaurering. Synagogen ble bygget i 1845, og var i bruk frem til begynnelsen av 1990-tallet. Deretter forfalt bygningen raskt.
Nå er synagogen restaurert gjennom Latvias kulturminneprogram under EØS-midlene.
Les også: Lærer å redde kulturbygg i Latvia
Arbeidstrening for 60 elever
Bygg- og anleggselever ved Sam Eyde videregående skole i Arendal har i to år deltatt i restaureringsprosjektet. Til sammen har 60 elever ved Sam Eyde hatt arbeidstrening ved den latviske synagogen.
Elevene har samarbeidet med elever fra to skoler i Rezekne, lokale håndverkere, og byggefirmaet som har hovedansvaret for restaureringen.
Gita Umanovska er daglig leder ved Rådet av jødiske samfunn i Latvia. Hun sier at restaureringen av synagogen har stor betydning for det jødiske samfunnet i landet.
─ Før andre verdenskrig var Rezekne et viktig senter for jødisk liv i Latvia, og det bodde tre og et halvt tusen jøder her. Synagogene i Latvia ble brent av nazistene. At tresynagogen i Rezekne overlevde, er i seg selv et mirakel. I sovjettida, der religiøs virksomhet var nesten umulig, brukte et lite samfunn på 200 personer synagogen. Og nå er den restaurert til glede for alle, det er et nytt mirakel!
Synagogen skal nå brukes til bygningsvernsenter og utstillingssted for jødisk kulturarv, i tillegg til å brukes som synagoge.
─ Det er et imponerende arbeid som er gjort på Den grønne synagogen. Nå er synagogen blitt en attraksjon for både Rezekne og området rundt. Prosjektet er et strålende eksempel på godt EØS-samarbeid, sier rådgiver Håkon Halgrimsen i Internasjonal seksjon hos Riksantikvaren.
Restaureringen av den grønne synagogen i Rezekne
Restaureringen av Den grønne synagogen i Rezekne er et flerårig samarbeid mellom Sam Eyde vgs/Aust-Agder fylkeskommune og Rezekne kommune, finansiert av EØS-midler.
All aktivitet på synagogen har fulgt antikvariske prinsipper og er godkjent av den latviske riksantikvaren. Arkitekt Arthur Lapins har vært ansvarlig for gjennomføringen.
Byggeleder Mareks Laipanes har vært særs dyktig til å gi grunnlag for at elevene fra både Norge og Latvia har fått delta i det praktiske arbeidet med reelle oppgaver.
Dette har blitt gjort på synagogen:
Rydde og flytte bort innvendige møbler, bøker etc, demontering av listverk rundt vinduer og dører, demontering av gulv, reetablering av vindfang, skifting av råteskadd tømmer i yttervegg, utskifting av råteskadd ytterkledning, istandsetting av samtlige vinduer, reparasjon av rapping på vegg og i himling. Istandsetting av bakerovn, montering av nytt fjernvarmeanlegg i gulv, legge nytt gulv på tilfarer, oppussing av benker, talerstol, innvendige dører, utvendig maling, innvendig overflatebehandling av rapping.
Fakta om EØS-midlene
EØS-midlene er Norges, Islands og Liechtensteins bidrag til å redusere sosial og økonomisk ulikhet i Europa. Midlene går til programmer innenfor fagfelt som miljø, forskning, helse, kultur og kulturarv.
På oppdrag fra Utenriksdepartementet deltar Riksantikvaren som programpartner i kulturarvprogrammene under EØS-midlene i Estland, Latvia, Litauen, Ungarn og Romania. Kulturarvprogrammet i Latvia forvaltes av det latviske kulturdepartementet.