Det er en av konklusjonene professor Inger Andersen ved NTNU og Guro Hauge i Lavenergiprogrammet trekker i det pågående forskningsprosjektet EBLE – Evaluering av boliger med lavt energibruk.
På et frokostmøte i Oslo torsdag, presenterte de noen forskningsresultater for å avlive myter om energibruk, inneklima og fuktproblemer i passivhus.
Måler 77 boliger
Totalt omfatter EBLE- prosjektet 77 boligenheter rundt om i landet. De første resultatene ble lagt fram med en delrapport for ett år siden. Andre del evalueringen omfatter boliger i Sandnes i Rogaland og Snåsa i Nord-Trøndelag.
Les også: Koselig med peis også i passivhus
Vaner bestemmer forbruket
Beregningene som er gjort for TEK 10-hus og passivhus for en vanlig familie på fire, er et energiforbruk på 120 kWh per kvadratmeter i TEK-hus og vel 80 kWh per kvadrat i passivhus.
Avhengig av brukernes vaner, kan det faktiske forbruket vise seg å variere fra 80 til 200 kwh per kvadratmeter i et TEK-hus og fra 50 til 140 kWh per kvadrat i et passivhus.
Varmere enn beregnet
Målinger som er gjort på i alt 17 boliger i forskningsprosjektet, viser imidlertid at det bare er to husstander som ligger under beregnet forbruk. De 15 andre ligger over, og i to TEK 10-hus er målt energiforbruk ca. 150 kwh per m², det vil si nesten 30 kWh mer enn beregnet.
Det høyere forbruket henger sammen med beboernes ønske om høyere temperaturer inne enn de 20,3 gradene som er standardverdiene i NS 3031.
Målt temperatur om vinteren er i flere av husene oppe på 24 grader.
Også om sommeren velger mange å ha det varmere enn standardnivået. Noen opptil 26, 27 og 28 grader.
I intervjuer sier de at de lufter om de synes det blir for varmt.
Lettere å styre ventilasjonen
Forskningen viser for øvrig at brukerne er generelt fornøyd med luftkvaliteten inne i passivhusene.
– Men brukernes styring av ventilasjonsanleggene, kunne nok vært lettere, oppsummerte Guro hauge som leder lavenergiprogrammet.
Inger Andersen la til at målinger i gjort i ytterveggskonstruksjonen i husene viser at det ikke er noen problemer knyttet til fukt i materialene.
Beliggenhet foran miljø
– Det er ikke miljø og energi som har betydning for folk som kjøper passivhus. Derfor er de heller ikke villig til å betale ekstra for det, konstaterte Kristian Stensrud som er prosjektleder i Heimdal Bolig for et stort passivhusprosjekt i Trondheim.
– Først når folk har bodd i boligen en stund, tar de inn over seg de kvalitetene som følger med passivhus. Det handler blant annet om god komfort, lave energiregninger – og dype vindusposter som mange setter stor pris på, sa han.
– I kjøpsøyeblikket er kundene mer opptatt av det samme som i andre boligprosjekter: Beliggenhet, utsikt og solforhold, sa Stensrud.
Miljøbyen Granåsen består av omkring 400 boliger når den er ferdig utbygd. Hittil er 180 enheter tatt i bruk.
Ekstrakostnadene ved å bygge prosjektet som passivhus, er beregnet til ca 95 millioner kroner.
Les mer om EBLE-prosjektet hos Lavenergiprogrammet