Passivhus med vedfyring har lavere energiforbruk enn hus med annen oppvarming.

Koselig med peis også i passivhus

Energiforbruket i passivhus og lavenergihus blir oftest høyere enn beregnet på forhånd. Men passivhus med vedovn har klart lavere forbruk av elektrisk energi enn andre.

Det viser målinger som er gjort i passivhusprosjekter på Rossåsen i Sandnes.

Inger Andresen, SINTEF Byggforsk, leder forskningsprosjektet EBLE.
Inger Andresen, SINTEF Byggforsk, leder forskningsprosjektet EBLE.

I ett av prosjektene er vedovn en av varmekildene. Der er også det forbruket av elektrisk energi lavest.

Men så å si alle de målte boligene har et større energiforbruk enn beregnet på forhånd.

– Mye av det økte forbruket skyldes større bruk av elektriske apparater og høyere innetemperaturer enn beregnet, fortalte Inger Andresen, sjefforsker i Sintef Byggforsk, på et frokostseminar i Oslo tirsdag.

Hun redegjorde for foreløpige resultater av forskningsprosjektet hun leder. Det kalles EBLE – evaluering av boliger med lavt energibehov.

 

Har råd til høyere forbruk

– Folk har for god råd til at de bryr seg om litt økte strømregninger. Bor de i lavenergiboliger, vil de jo uansett få et lavt energiforbruk, fastslo en annen av innlederne, John Rekstad, Aventa AS.

John Rekstad, Aventa AS.
John Rekstad, Aventa AS.

Han er professor og har lang erfaring fra utnyttelse av solvarme. Rekstad har sett nærmere på to eneboliger som er bygd som passivhus på Mortensrud i Oslo.

Han er overrasket over  at de unge familiene som bor i husene, skrur på varmen så snart utetemperaturen går under 17 grader.

– De fyrte jo gjennom hele sommeren! Innetemperaturen ble holdt på 22-23 grader. Med solvarme gjennom vinduene om sommeren, ble den enda høyere, fortalte han.

 

annonse

For varmt vann i berederen

Rekstad mente noe av det høyere energiforbruket i disse to boligene kan skyldes krav til svært høy temperatur (75 grader) i varmtvannsberederne – som begrunnes med forebygging av legionella.

Energiforbruket blir også høyere enn nødvendig fordi varmtvannsberedere og ventilasjonsanlegg blir dimensjonert for et forbruk som man beregner å bli lavere enn det faktisk er når beboerne tar boligen i bruk.

 

Svakhet i beregningene

Når beboernes forbruk gang på gang viser seg å være høyere beregningene, kan det få flere konsekvenser, poengterte Arnkell Petersen i ingeniørfirmaet Erichsen & Horgen.

Arnkell Petersen, Erichsen & Horgen.
Arnkell Petersen, Erichsen & Horgen.

– I første omgang kan det få konsekvenser for den som har utført beregningene, sa han. Det er er eksempler på at den som har gjort beregninger som viser seg å være lavere enn det forbruket beboerne måler etter innflytting, risikerer erstatningskrav fra beboer og utbygger.

Det kan også få betydning for eventuell økonomisk støtte dersom boligen viser seg å ha høyere energiforbruk enn angitt i en støttesøknad.

 

Likte du denne artikkelen? Abonner på fagtidsskriftet Byggmesteren og få bladet fullspekket med lesestoff rett i posten.

Trykk her for priser og bestilling!

Kommenter

Del denne artikkelen