Det er en komplisert konstruksjon med mange vinkler og limtre som møtes i samme knutepunkt. (Foto: Hampus Albert Lundgren)

Limtre til nye høyder

Videoreportasje: En unik konstruksjon i limtre binder nå de eksisterende bygningene på Sognefjellshytta sammen til en helhet.

Den særegne arkitekturen bringer naturen og været inn den nye storstua som er blitt et røft rom for tøffe fjellfolk.

På Nord-Europas høyeste fjellovergang,

i vakre Jotunheimen, ligger Sognefjellshytta på 1400 moh. Den tradisjonsrike turisthytta har med sin fantastiske beliggenhet huset fjellvandrere i over 60 år. Ikke rart kanskje med flere titalls 2000-meter topper innen rekkevidde, og en rekke andre populære turisthytter en dagstur unna. Overnattingsstedet er også flittig brukt av skiløpere.

Tidligere var det mest naturen, fjellene og snøen, som var trekkplasteret. Med det nye tilbygget har hytta fått en ny attraksjon: En storslagen storstue med særegen arkitektur. En unik konstruksjon i limtre binder nemlig de to eksisterende bygningene sammen.

Klikk for større bilde. Den nye storstua er blitt et røft allrom, eller det arkitekten kaller et fjellverksted. (Foto: Hampus Albert Lundgren)
Klikk for større bilde. Den nye storstua er blitt et røft allrom, eller det arkitekten kaller et fjellverksted. (Foto: Hampus Albert Lundgren)

– Vi ønsket å sy de to byggene sammen til en ny helhet, ut fra et minste felles multiplum. Vi tok utgangspunkt i hver gavl, og lot trekantene bli retningsgivende for formen. Det har blitt et møte mellom limtre og disse trekantene, sier arkitekt Jan Olav Jensen i Jensen & Skodvin.

I takkonstruksjonen slipper også de innfelte trekantene i glass inn høyfjellets vekslende vær og skaper skiftende lys i rommet.

– Takkonstruksjonen er en abstraksjon av Sognefjells-været. Den skaper en egen stemning i rommet, der lys og skygge skifter i en slags hurtigfilm, forklarer han.

Et fjellverksted

Å sy eksisterende bygg sammen med et tilbygg blir ikke uten videre vellykket, fremholder arkitekten og sammenligner det med et kor der medlemmene synger på forskjellige sanger. Utgangspunktet med bygg fra ulike byggetrinn, med dører i ulike høyder og mange nivåforskjeller, kunne fort blitt en kakofoni.

 (Foto: Hampus Albert Lundgren)
(Foto: Hampus Albert Lundgren)

– Vi ønsket å lage et litt røft og ubehøvlet rom, et slags fjellverksted. Derfor har vi valgt å legge grus på gulvet. Det er annerledes, og gir både fin stemning og god akustikk. Dessuten tar det opp nivåforskjellene og bidrar til å skape en sømløs helhet, poengterer Jensen.

Arkitekten som også har vært involvert i utviklingen og utsmykkingen av Nasjonal turistveg, sier seg ganske fornøyd med resultatet. Ikke minst med samarbeidet med byggherre, entreprenør og Moelven, som leverte limtrekonstruksjonene.

– Det er spennende med Moelven, som er med på litt nye tanker, med friskt mot. Skal vi skape noen nye fortellinger, noe alle kulturer bør koste på seg, er vi helt avhengige av aktører som Moelven, som har investert i utstyr, har kunnskap til å bruke dette og er villige til å gjøre noe annet enn de de gjorde i går.

 

Komplisert konstruksjon

I Moelven Limtre AS tar de i mot slike oppdrag med åpne armer.

– Vi er veldig glad vi får lov til å jobbe med slike spesielle prosjekter, slik at folk ser hvor velegnet limtre er, særlig når det kommer til unik arkitektur, sier prosjektingeniør Rolf Evensen i Moelven Limtre AS.

Han tror ikke arkitektur som dette ville vært mulig uten bruk av limtre og dataassistert design. For det er en komplisert konstruksjon med mange vinkler og limtre som møtes i samme knutepunkt.

– Med det utstyret vi har, er ikke oppgaven vanskelig å løse for oss, men jeg må gi honnør til entreprenøren, Stokk & Stein i Lom. De har gjort en kjempejobb, utført håndverk av ypperste klasse, sier Evensen.

Kort sesong

Tømrer Halvor Dalen i Stokk & Stein forteller at prosjektet har vært uvanlig.

– På arkitekttegningen fantes kun koordinatene på bygge-delene i konstruksjonen. Jobben kunne ikke løses med vater og tommestokk – vi har hatt med en ingeniør som har brukt måleinstrumenter, forteller han.

(Foto: Hampus Albert Lundgren)
(Foto: Hampus Albert Lundgren)

Utover at dette ikke er hverdagskost, var det mest været og den korte sesongen som skapte utfordringer i prosjektet.

– Byggeplassen var nokså hardt eksponert for vær og vind, og ikke minst regn. Utover dette gjør det jo noe med byggetiden at det kun er mulig å bygge om sommeren på 1400 meter, der denne begrenser seg til perioden fra juni til august, fastslår Dalen, som ellers synes det har vært morsomt å være med på et så spesielt prosjekt.

– Det har vært god kommunikasjon mellom alle partene, og det er nok en grunn til at det har gått så bra. Resultatet ble fint, synes jeg.

Vekker interesse

Byggherren er verten på Sogne-fjellshytta, Råmund Mundhjeld som har drevet hytta i femten år.

– Jeg har hele tiden tenkt at bygningene skulle bygges sammen. Den prosessen er blitt lang, sier Mundhjeld som forteller at drift og komfort er viktige årsaker  til at han har ønsket én bygningsmasse:

Det er mindre krevende å drifte en bygning, samtidig som det er mer bekvemt for gjestene å slippe å gå ut og krysse plassen for å legge seg i et annet bygg. Dessuten opplever han generelt at kravene til standard øker, og han så derfor behov for å gjøre hytta mer attraktiv.

– Det har ikke minst vært viktig å løfte stedet rent arkitektonisk. Det vi nå har gjort, kommer til å ha mye å si for Sognefjellshytta i fremtiden, poengterer han.

Han tok tidlig kontakt med Nasjonal Turistveg for å avklare at de ønsket å innlemme Sognefjellshytta i sitt prosjekt, og henvendte seg deretter direkte til arkitekt Jan Olav Jensen.

Nå, sommeren 2015, er utbyggingen endelig ferdigstilt. Stedet har fått et betydelig løft og blir lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt.

– Jeg er kjempefornøyd med resultatet, og er overbevist om at hytta nå får enda flere besøkende!

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *