Bedriftslege Kjell Aage Sørensen i Veidekke Entreprenør AS avdramatiserer likevel støvets betydning for helsa på moderne byggeplasser. – De fleste tåler ganske mye støv. Det er de som røyker i tillegg som oftest får problemer.
Kosting forbudt
– For over ti år siden innførte Veidekke forbud mot å koste innendørs i bygg. Kosting virvler opp det fineste støvet og det faller veldig langsomt ned igjen, kan yrkeshygieniker og fysioterapeut Geir Matthiasen fortelle.
– Det fineste støvet bruker 14 dager på å falle en meter. Lufting med gjennomtrekk er den beste måten å bli kvitt finstøvet på vanlige byggeplasser.
Følger med
Matthiasen har som en av sine oppgaver å reise rundt på byggeplasser og måle støvnivået. Nå er det sjelden han finner høye forekomster.
– Grenseverdiene for støv på byggeplasser er høy, faktisk 100 ganger høyere enn det som er anbefalt i norske hjem. I Veidekke forsøker vi å holde støvnivåene så lavt som mulig fordi noen kan skades selv på nivåer som er lavere enn grenseverdiene, presiserer Geir Matthiasen.
Han anbefaler byggstøvsugere.
– De moderne støvsugerne er blitt veldig gode og er nå utstyrt med filtre som fanger opp finstøvet. Den gang støvsugerne ikke hadde finstøvfilter, kunne de faktisk forverre forholdene fordi de brant grovstøvet til finstøv og sendte alt finstøvet ut i rommet igjen.
Avsug virker
Både Matthiasen og Kjell Aage Sørensen anbefaler alle å bruke avsuget på maskiner som har dette.
– Det er viktig å koble avsuget til en støvsuger eller oppsamler, eventuelt sørge for utblåsing til det fri.
Alle på byggeplassene rundt omkring er ikke like flinke til å bruke avsuget.
– Mange misforstår nok effekten når de ser at mye av sagflisen ikke fanges opp av avsuget og faller ned på gulvet. Men den sagflisen du ser som faller ned på gulvet, er så stor at den ikke er farlig. Det er finstøvet vi ikke ser som er farlig, og det fjerner avsuget effektivt, påpeker Sørensen.
Det er mengden med støv som er avgjørende for om man tar skade av det, og avsug fjerner det meste av det støvet som pustes inn, og reduserer risikoen for skade betydelig.
– Vær også oppmerksom på andre håndverkeres aktiviteter i de lokalene du jobber i. Sprøytemaling gir mange partikler i lufta, så da bør andre holde avstand.
Velg riktig maske
På markedet finnes det ulike støvmasker, men alle er ikke like egnet til alt.
– P1-masker er den enkleste typen og er ikke egnet til bruk i bygg og anlegg. P2- og P3-maskene har et filter som fanger opp finstøvet, og de kan brukes mange ganger. Først når de er så fulle av støv at det blir tungt å puste gjennom dem, må de byttes. De fleste bytter tidligere fordi de ofte blir fulle av kondens og svette.
Det er viktig at masken passer til ansiktet slik at den tetter godt. P2-masken kan være vanskelig å få tilpasset nøyaktig til ansiktet, mens P3-masken har bedre tetting mot huden.
– Mange liker dårlig å bruke slike masker fordi det blir tyngre å puste med dem på, men da er airstream-maske et alternativ. Dette er «frisklufthjelmer» som blåser frisk luft foran ansiktet, innenfor en maske, slik at man kan puste som vanlig. Ulempen er at du må ha en batteripakke med støvfilter på ryggen, og at den er dyrere, sier Sørensen.
Obs ved hardtre
Støv har ulik størrelse og form, og dette er avgjørende for hva det gjør med luftveiene våre.
– Asbest og kvarts avgir spisse støvpartikler som kan feste seg i luftveiene. Det samme gjelder støv fra harde tresorter. Sistnevnte har halvparten så høy grenseverdi som støv fra gran og furu. Gipsplatestøv som mange synes er ubehagelig, er derimot bare klassifisert som vanlig «sjenerende støv». Trestøv kan lukte godt, men i store mengder kan det være farlig, sier Kjell Aage Sørensen.
Bedriftshelsetjenesten sjekker lungene på alle ansatte hvert tredje år, ved en pusteprøve der de får blåse i et rør av sine lungers fulle kraft og holde utpusten så lenge som mulig.
– Nå har jeg vært bedriftslege i Veidekke i 21 år og har sjekket mange lunger. Jeg trodde da jeg begynte at jeg ville finne håndverkere med 40 års fartstid som hadde lungekreft, men jeg har heldigvis ikke påvist noen med lungekreft.
Vet ikke om kols
Yrkeshygienikeren Geir Matthiasen slipte nylig parkettgulvet hjemme i egen bolig, og han målte selvfølgelig støvnivået, som lå under grenseverdiene, men var så høyt at han som astmatiker likevel brukte maske.
– Astmatikere må passe bedre på seg selv og bruke maske og avsug når de utsetter seg for støv, anbefaler Matthiasen.
Sykdom i luftveiene som skyldes støv, utvikles langsomt over tid. Astma er en sykdom som kan komme av støveksponering over lang tid. Ved astma blir bronkiene trangere, det danner seg slim og det oppstår piping i brystet når man puster ut.
Kols er en lungesykdom som sitter lenger nede i lungene enn astma. Lungeblærene i enden av bronkiene blir færre og får mindre evne til å ta opp oksygen.
– Det tar tid før skade oppstår, og rundt halvparten av dem som har kols, vet ikke om det fordi de ikke har tatt pusteprøven, forteller Sørensen.
– Folk med kols trenger lengre tid til å bli varme før fysiske anstrengelser, men deretter kan de puste bedre.
Steinlunge er lunger som er fylt opp med steinstøv slik at de blir stivere og mindre funksjonelle, og asbestose virker på samme måte.
– Tenk deg om
– Nytt utstyr på byggeplassene og bedre planlegging av arbeidet, gjør det mulig for mange å holde ut lenger, sier Kjell Aage Sørensen, som også minner om dette:
– Fysisk arbeid er kreftforebyggende og godt for hjertet. Man får mosjon i motsetning til de som sitter på kontor.
I Veidekke praktiseres korte morgenmøter ute på byggeplassene, der dagens utfordringer drøftes, utstyrsbehov avklares og arbeidet planlegges. Her kan støvplager forebygges.
– Det er jo forebygging vi driver med hele tida, sier Sørensen. – En sykdom som kols kan ikke repareres, og da er det forebygging som gjelder. Synes du det støver, så gjør det det. Med mye moderne utstyr de siste fem til ti år, er det enklere å unngå støv. Helt kvitt det, blir vi ikke. Det er overalt, men vi tåler også mye, konkluderer Kjell Aage Sørensen.
Les rapporten Verneutstyr – riktig bruk for bedre helse fra Arbeidsmedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Her testes en rekke masker som brukes i byggebransjen.
Du kan lese mer om åndedrettsvern på Arbeidstilsynets nettsider.