Bygg billig og godt med halm

Byggmesteren publiserer med jevne mellomrom tidligere artikler om spennende byggeprosjekter. I dette tilfellet ville vi også ta opp tråden med byggmester Piet Jensen og høre hva han gjort siden artikkelen stod på trykk.

– Det er fortsatt omsetning i halmbyggeriet. Innen for de siste par år har jeg oppført et par bolighus på Nesodden, en i Son, en på Tjøme og holder på med et interessant prosjekt på Granavollen på Hadeland.

Her er det en gammel låve ved Søsterkirkene som blir restaurert delvis med halmvegger. Den skal jeg  pusse opp inn- og utvendig med leirmørtel, når «vinteren» har gitt seg, forteller byggmesteren.

 

Teknisk og økologisk

Han har flere prosjekter på lur ut i fremtiden. I gjennomsnitt blir det til 1-3 prosjekter om året med halm. Ikke allverden, men nok til at firmaet mitt, Panda Bygg kan holde skinnet på nesen, sier Jensen som gjerne vil tilføye mer om tekniske detaljer ved denne byggemetoden:

– Jeg har lyst til å fremheve at dette er diffusjonsåpne konstruksjoner og at det ikke anvendes plast som innvendig membran, men bare leirpuss direkte på halmen. Likevel innfrir det kravene til lekasjeverdiene ved trykktestene. Mht. luftskifte, så drives dette med naturlig ventilasjon uten sløsing av plass og ekstra investeringer til rørgater gjennom huset.

 

Og nå, artikkelen fra Byggmesteren utgave 12 2006:

– Alle halmhus er eksperimenthus, sier Piet Jensen, – men det er første gang vi bygger et institusjonsbygg med halm som et vesentlig byggemateriale.

Det er satt opp rundt 50 halmhus i Norge de siste 15 årene og Piet Jensen har vært med på rundt halvparten av dem. Og bygger han ikke halmhus i Norge, så bygger han halmhus i Russland.

Gratis og godt

Avfallsmaterialet halm har bonden tidligere bare pløyd ned i åkeren etter innhøstingen. Ved å pakke halmen i en meter lange og meget kompakte baller, med redskap som bonden allerede har, kan disse brukes som isolasjon eller også som bærende materiale i vegger i ulike typer bygninger.

­– Her i landet er det bygd flere boliger i halm, men også ulike boder og uthus, drivhus og andre type bygninger. Hvert halmhus føres opp som et eksperimenthus i forståelse med byggherren, da halm jo ikke er et autorisert materiale. Likevel blir resultatet ofte bedre enn det byggeforskrifter krever.

For eksempel vil en 45 centimeter tykk halmvegg ha samme islolasjonsevne som 30 centimeter mineralull, og dermed allerede nå oppfylle de kommende kravene i byggeforskriftene, påpeker Jensen.

Den halmkyndige byggmesteren forsikrer også at huset blir allergisikkert overfor høyallergikere når leirpussen kommer på veggene. Den samme leirpussen holder også mus ute, så sant den er uten hull.

 

Tåler vann …

Byggmesteren oppsøkte halmbyggerprosjektet midt i oktober, en typisk høstdag hvor skyene hang tungt over landskapet og regnet falt med varierende styrke.

– Vi er nå i den fasen av byggeperioden hvor vi helst ikke skulle hatt slikt vær, må Piet Jensen innrømme. Men med den fleksible håndverkergruppen Kalle Balle Bygg, bestående av halmbyggerkyndige hentet opp fra Danmark, går arbeidet innvendig videre til tross for regn ute.

Begge de to bygningskroppene er godt pakket inn i presenning for å beskytte halmen mot fukt. Selv om regnvannet flyter på den delen av betongdekket som ligger under åpen himmel, så er halmen likevel tørr der den ligger på en svill løftet litt opp fra betongdekket, som utgjør byggets fundament.

Piet Jensen finner fram fuktmåleren med en ekstra lang sonde, og sjekker fukten inne i halmballen. Den ligger på 12-13 prosent, slik den skal gjøre. Forsatt står noen halmballer lagret under tak, og disse har en litt høyere fuktprosent.

– På en dag som denne tørker de ikke mer, men det vil de innen vi skal bruke dem, forsikrer Jensen.

 

… og brann

Halmveggene i dette prosjektet fungerer som islolasjon, mens bærekonstruksjonen består av Rantibjelker som leveres ferdig kappet fra fabrikk. Stenderne i veggen og bjelkene i taket er føyd sammen til en hel ramme satt opp med en meters mellomrom. Dermed passer også gipsplatene med tre meters lengde, som holder halmen på plass mellom bjelkene i taket. Gipsen i platene er iblandet 30 prosent treflis for ekstra styrke.

 

– Halmveggene får et omtrent tre centimeter tykt lag med leirpuss ute og inne. Denne løsningen er godkjent i forhold til brann, sier Piet Jensen og forklarer: – Ikke bare motstår leirpussen gjennomtrenging av flammer. Skulle det være et hull i pussen, vil det bare bli en ulmebrann som raskt vil dø ut på grunn av surstoffmangel. Halmen er så hardt sammenpresset at ilden ikke vil få sjanse til å spre seg.

 

Veggen puster

Så langt som mulig benyttes bare organiske materialer i konstruksjonen. Således er det heller ikke plast som dampsperre i veggen.

– En halmvegg med leirpuss på hver side er en pustende konstruksjon. Eventuell fukt i halmen vil bli tatt opp av leira. Leira har den egenskapen at den tiltrekker seg og avgir fukt slik at fuktbalansen opprettholdes.

Mens man i Danmark har en leirtype bestående av meget fin sand, så har den leira som benyttes ved dette prosjektet et litt grovere innhold med skarp sand, som gir en sterkere puss. Likevel skal man ikke feste tyngre ting enn bilder i leirpussen. Skap og tyngre ting som skal henges på veggen, krever spikerslag bak pussen. For ønsket overflate inne kan man velge ulike typer leire til pussen. Veggen kan også males, men ikke med plastmaling, som vil gi et diffusjonstett sjikt.

–  Til dette prosjektet henter vi leire fra Fredrikstadområdet. Den blander vi med subbus og noe løs halm for økt styrke. Så tilsettes vann for å oppnå riktig konsistens.

Utvendig ble det tidligere benyttet kalkpuss, men også her brukes det nå leirpuss. Den blir overflatebehandlet med et vannløslig natrium- og kalsiumsilikat kjent som vannglass. – Kvarts smeltet til flytende form reagerer med sanden i leira slik at overflaten får en keramiskliknende overflate som blir vannavvisende, men likevel diffusjonsåpen, forklarer Piet Jensen.

 

Bære eller ikke bære

Halm kan også brukes som bærevegger i hus med en etasje. I Danmark er det også bygd halmhus i to etasjer der halmen har vært eneste bæring, men med et utragende gulv i andre etasje som halmveggene i denne etasjen er blitt reist på. Da ble det brukt 90 centimeter lange halmballer på høykant oppå en 45 centimeter høy halmball i bunnen. Disse veggene var dessuten 50 centimeter tykke.

– Problemet når man stabler for mange halmballer på hverandre i høyden er at de kan bli presset ut til siden slik at veggen bukler seg og bryter samme. Derfor legges halmballene i forband og såkalte dymler, 90 centimeter lange trepinner som er spisse i den ene enden, slås ned gjennom flere lag av halmballene for avstiving.

Men Piet Jensen understreker at halmballene er meget stabile. På en normal etasjehøyde synker de ikke mere sammen enn 1-2 centimeter, og det skjer før pussen sprøytes på, slik at denne ikke sprekker.

Ved å bruke en bærekonstruksjon kan man bygge større og man står friere til å innrede bygningen som man vil. I Steinerbarnehagen skal det opp en hems og flere delevegger i førsteetasjen.

 

Eksporterer metoden

Halmbyggere i Norge har en egen forening der Piet Jensen for tiden er sekretær. I Norsk Jord- og Halmbyggerforening samles en håndfull entusiaster som er opptatt av bærekraftig bygging og bruk av byggematerialer som kan komposteres etter bruk og ikke må behandles som spesialavfall, slik tilfellet er med mye annet vi bygger inn i våre hus. Entusiaster er halmbyggerne i den forstand at det er lite penger å tjene på slik bygging.

– Vi har jo ingen fortjeneste på materialene, forklarer Jensen og minner om at halmen kan hentes gratis hos nærmeste bonde.

Tidligere i høst var Piet Jensen i den russisk byen Svetlana for å bygge halmhus sammen med russere. Byen ligger et par timers kjøring fra St. Petersburg

– Der er det som kjent stort behov for boliger, men svært lite penger. Halmhus er derfor en god løsning, forteller Piet Jensen.

Jensen er ikke ukjent med bygging i Russland. Det har han holdt på med i 10 år.

Nå planlegger han å utvikle ferdighuskonsepter for halmhus i samarbeid med arkitekt Finn Østmo. Dermed kan man operere med faste priser på slike hus, noe som gir større forutsigbarhet for kjøperne, og slik kanskje en større utbredelse av denne måten å bygge hus på.

Norge er beskjeden når det gjelder halmhusbygging. Både i Danmark og Sverige bygges det langt flere halmhus. Også i USA er halmhus populært.

 

Denne reportasjen kunne du lese i Byggmesteren 1206 og er et godt eksempel på faglig spennende artikler som våre abonnenter får hver måned. Prøv selv ved å bestille ditt gratis prøveeksemplar nå.