Huset var trekkfullt og selv om eierne brukte 35.000 kWh i året til å varme det opp, var det ikke nok.
Det var en av grunnene til at byggmester Endre Straume Mårstig ble engasjert.
Lang vei fram
Rehabiliteringen var planlagt av byggherre og byggmester i to år før arbeidene begynte. Men selve rehabiliteringen ble unnagjort på fire måneder, fra byggestart i september til overtakelse i januar.
Den første henvendelsen fra byggherren gjaldt skifte av råteskadet panel på en av veggene og isolering av denne. Helst skulle det skje før vinteren, og før panelet falt av veggen, som det kunne være fare for.
Trengte mer enn å skifte panel
Ved en nærmere gjennomgang, så byggmester Endre Straume Mårstig at huset trengte større rehabilitering. Etter avtale med byggherren, startet han utredninger av en total rehabilitering, beregnet kostnader og hva som kunne oppnås i lavere energiforbruk.
Byggherren aksepterte kostnadsberegningene og budsjettet som ble utarbeidet. Nødvendige tilleggsarbeider er priset etter som behovet meldte seg. Utviklingen i kostnadene er også løpende meddelt byggherren.
Byggherren engasjerte arkitekt for å se på hvilken type vinduer som kunne erstatte de opprinnelige. Byggherren ønsket å få det lysere inne, så arkitektens oppdrag var også å foreslå hvor de nye vinduene burde settes i veggen for å gi bedre lysforhold.
Kunne lønt seg å rive?
Når rehabiliteringen er så omfattende som her, er det alltid et spørsmål om det hadde lønt seg å rive, eller selge og flytte til et annet sted.
Tanken har streifet byggherren her også, men de liker stedet og huset, og har ikke ønske om å flytte, forsikrer Eirik Thorsnes.
Rehabiliteringen er beregnet å koste mellom 3 og 3,5 millioner kroner når også en ny, innglasset vinterhage regnes med.
(Foto: Mårstig)
Hvordan isoleres et 90 år gammelt hus?
Etterisoleringen er omfattende i det som var et uisolert hus. Innblåsing ble vurdert brukt i takkonstruksjonen, men ikke valgt fordi det var for mange hulrom å tette. I stedet ble all taktekking og undertak tatt av og isolasjon lagt inn ovenfra. Den ble krysslagt i tre lag: 20 cm mellom eksisterende taksperrer, deler av takonstrusjonen ble byttet ut og nye bjelker på 10 cm ble lagt på kryss før en påfôring med 5 cm.
Det ekstra bjelkelaget er lagt som forsterkning fordi takstolene som har senteravstand 70-80 cm, ikke var sterke nok.
Utenpå er det lagt vindtetteduk og lekter før taksteinen.
Tømmerveggene er etterisolert med 20 cm.
Vindtettet som nytt
Vindtettingen er gjort som på nye hus. Særlig krevde tettingen rundt gesimskassa stor nøyaktighet. Vindtetteduken på veggen er ført opp og rundt gesimskassa og er lagt som overlapp med vindtetteduk i taket.
Med tykkere takkonstruksjon, måtte takutstikket også bygges ut, og vinduene i takutstikket er flyttet utover i konstruksjonen.
Buen i gemsimskassa i nedre del av mansardtaket var også en utfordring. Bjelker var høvlet i bue, og utenpå ble finerplater skrudd på for å gi flere festepunkter for panelet som skulle legges utenpå.
Hvor plasseres vinduene i veggen?
Vinduene er plassert jevnt med kledningen, men fordi dette er lydvinduer som er ekstremt tunge, ble flere løsninger vurdert. Resultatet ble en forsterket påfôring på utsida. Den var dimensjonert for å holde vekten av vinduene. På noen av de gamle veggene var det såpass dårlig og ikke minst skjevt underlag at det å plassere dem ute ved kledningen, var den beste løsningen som også ville gi best understøttelse.
Nytt hjørnevindu i gammel tømmervegg
I hovedetasjen skal nye vinduer i et hjørne gi mer lys. Siden veggen er laftet tømmer, var det utfordrende å lage nye vindusåpninger og sikre bæringen over dem.
Over opprinnelig vindu var bæringen allerede svekket av ei luke og en delvis gjennomskjæring.
Deler av laftehjørnet ble skjært av og forsterket med bjelker som er skrudd inn i laftestokkene.
Her ble det brukt tre bjelker på 5 x 20 cm på høykant.
Ideelt skulle vinduene ligget helt ut i hjørnet på hver sin side, men fordi veggene er tjukkere nå, måtte avstand til hjørnet bli 15-20cm. Innvendig vil likevel vindusforingene gå kant i kant.
Hvordan foretas energiberegning?
Glavas kalkulator og SINTEF Byggforsks beregninger ligger til grunn for energiberegningene som byggmester Mårstig har foretatt i samråd med byggherren. Sammen har de beregnet framtidige energikostnader.
Mårstig har ikke energiberegnet denne type prosjekter før, men har utført en del beregninger på nybygg. Med den erfaringen, sammen med råd fra andre i bransjen som har gjort liknende beregninger, er han ganske sikker på at han er kommet nær det som kommer til å bli faktiske energikostnader.
Vidar Tysseland viser fram de rektangulære ventilasjonskanalene.
Ventilasjon uten kanalkasser
Siden naturlig ventilasjon ikke ville være tilstrekkelig når huset blir vindtettet etter dagens forskriftskrav, måtte det installeres balansert ventilasjon. Byggherren ønsket ikke at ventilasjonsrør ble bygd inn i kasser i hovedetasjen. Løsningen ble flate rør som kunne legges innenfor en innvendig påfôring. De flate kanalene måler ca 5×25 cm og er prosjektert av ansvarlig prosjekterende for luftbehandling.
I andre etasje ble ventilasjonskanaler lagt i utvidet vegg. Ventilasjonsaggregatet er lagt i isolert, varmt loft.
Fakta: Mårstig Bygg AS, Åsane i Bergen
Etablert i 2008 av Endre Mårstig som enkeltmannsforetak. Nå aksjeselskap med 11 ansatte inklusive en egen rørleggeravdeling. Gjør det meste på bygg fra tømrerarbeider til totalentrepriser, nybygg, tilbygg og rehabilitering.
Marked som strekker seg fra Bergen til Nord-Hordaland.
Godt med oppdrag til over sommeren.
Lærebedrift med løpende lærekontrakter.
Medlem i Byggmesterforbundet.
Les også:
Fakta: Energirehabilitering av enebolig
Tømrerne: Søker løsninger underveis
Byggherren: Velger kvalitet selv om det koster
Foreslår 27% skattefradrag for ENØK-tiltak
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 1-14