Det er Oslo Håndverker og Industriforening som deler ut svenneprøvemedaljen til svenner som har avlagt et særlig utmerket prøvearbeid, en medalje som ikke deles ut hvert år.
Stor nøyaktighet
– Jeg prøvde å gjøre alt så bra jeg kunne, forteller Isak Alnæs om avfallsboden som var svenneprøven. Arbeidet får gode skussmål av prøvenemnda, som mener den teoretiske delen var utfyllende og komplett med en framdriftsplan som stemte godt med arbeidets gang. Nemnda roser også kandidatens evne til refleksjon og valg av selvstendige løsninger.
Den praktiske delen av prøven var uten mangler, og med gode byggtekniske løsninger. Boden var både i lodd og vater, utvendig kledning perfekt inndelt og alle sammenføyninger var av høy presisjon.
– Jeg har gått deler av læretida hos Karlsson og Svartedal Tømrermesterforretning ANS og der var de opptatt av nøyaktighet i utførelsen, forteller Alnæs. Selv syns han planleggingen av prøven var den største utfordringen.
Voksenlærling
Den snart 30 år gamle Oslokaren Isak Alnæs har prøvd seg på andre områder tidligere. Blant annet har han gått på landbruksskole i Aurland.
– Det var litt tilfeldig at jeg havnet i dette faget. Jeg fikk et tilbud om plass på voksenopplæring ved Sogn videregående, i tømrerfaget. Jeg takket ja til det uten å vite så mye om hva det var.
I læretida har han hatt varierende oppgaver, men mye rehabilitering, og det trives han også godt med.
– Eneste utfordring jeg hadde som voksenlærling var at yngre skulle sjefe over meg, sier Alnæs med et glimt i øyet.
I dag bor Isak Alnæs i Aurland i Sogn og Fjordane, der kona nå går på landbruksskole, men både hun og datteren på to år var med ved svennebrevutdelingen i Oslo. Selv jobber han i et mindre firma med tre ansatte, hos Knut Olav Lie, selv møbelsnekker.
– Her går det mye i lafting, restaurering og rehabilitering, men vi tar egentlig på oss alt i bygda med rundt 1.000 innbyggere, forteller Alnæs. – Men nøyaktighet i utførelsen er viktig her også.
Mer verktøy
I læretida ble interessen for restaurering styrket ved at bedriften var opptatt av tømrerfagets lange tradisjoner og derfor påtok seg mange oppgaver med rehabilitering av gamle bygninger, blant annet omlegging av et skifertak.
For øyeblikket er Alnæs fullt opptatt med restaureringen av ei stue fra midt på 1800-tallet plassert på et naust fra slutten av 1700-tallet på Lærdalsøyri.
Han er godt i gang med å bygge opp et godt utvalg av lafteverktøy, og er ikke et øyeblikk i tvil når vi spør hva stipendbeløpet på 10.000 kroner skal gå til.
– Det blir nok en bandkniv og en ny bile, svarer Isak Stephan Alnæs kjapt, før han blir kapret av andre som vil fotografere og gratulere den dyktige tømrersvennen.
