Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.

Endelig endringer i yrkesfag?

Helt siden innføringen av kunnskapsløftet har SV og statsråd Kristin Halvorsen visst at det var nødvendig å gjøre noe med yrkesfagopplæringen, men først nå tar hun grep og varsler en stortingsmelding våren 2013.
– Yrkesfag ble stemoderlig behandlet i Kunnskapsløftet, sa Halvorsen på NHO-konferansen Yrkesfag 2012 i Næringslivets Hus i Oslo i dag.

– Kunnskapsløftet var ikke en vellykket reform når det gjelder yrkesfag. Vi må få en forbedring, fastslo statsråden framfor en fullsatt konferansesal.

10 rapporter lagt fram

Ikke mindre en ti rapporter fra ulike faggrupper ligger på statsrådens pult som grunnlag for de endringene som nå varsles. Og det er kanskje på tide. Til Aftenposten i dag sa Halvorsen dette om innføringen av den foregående undervisningsminister Kristin Clemets Kunnskapsløftet i 2006.

– Det var et dilemma om vi skulle utsette reformen eller gjennomføre i tråd med planen. Vi valgte det siste, for mange skoler var allerede i gang. Men vi har hele tiden visst at det var nødvendig å gjøre noe med yrkesopplæringen.

Det er flere punkter Halvorsen nå vil se nærmere på. Rett miks av fordypning og fellesfag, balanse mellom breddekunnskap og spesialisering, førstevalgsmuligheten og ressursbruk og om en yrkesfagutdanning kan bli god nok til å ta videreutdanning på høyskole og universitet.

2+2-modellen, fleksibilitet og frafall er også punkter som skal drøftes, godt kjent helt tilbake til innføringen av Kunnskapsløftet. Da sa daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal, SV, at reformen skulle bli et virkelig kunnskapsløft, og den skulle begrense det store frafallet i yrkesfag som da også var et stort problem.

Les hele intervjuet med Djupedal fra den gang her.

Lappverk

For å få et bedre grunnlag før yrkesfagutdanningen tar til, vedtok Stortinget mandag en melding som skal gi en bedre ungdomsskole, for motivasjonen hos elevene begynner å falle allerede fra 5. klasse.

– Stortingsmeldinger er ofte gode ønsker fra politikerne, men nå vil vi følge opp slik at ungdomsskolen virkelig blir bedre, understreket Halvorsen.

I videregående skole er det innført flere prosjekter for å bøte på de mangler dagens skolemodell har. Et bidro til å tette kunnskapshullene fra ungdomsskolen, som 4.000 elever deltok på i fjor. Et annet går ut på å oppsøke de 10.000 ungdommene som «forsvinner», som verken er under utdanning eller i jobb. 5.000 av disse ble fanget opp i fjor.

Halvorsen trakk også fram praksisbrevet som vellykket, da det ga en sjanse til de som ellers ville falt utenfor. Det var imidlertid ikke neste taler, LOs nestleder Tor-Arne Solbakken enige i. Han mente det var nok med 82 millioner ufaglærte i Europa.

Ettertraktet fagarbeider – NHO-direktør John G. Bernander ved åpningen av Yrkesfag 2012.

Les også: Med kunnskapsløftet: Skole uten læring
Krever en radikal omlegging av tømrerutdanningen
Slår alarm om yrkesfagene

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *