Det fastslo flere deltakere i en debatt om energieffektivisering i eksisterende bygninger som ble arrangert på Bygg reis deg i oktober.
De svarte på innledningen fra Guro Hauge i Lavenergiprogrammet som tok til orde for passivhusrehabilitering om man først skal rehabilitere en bolig. Hun viste til et konkret eksempel med en enebolig som bruker 41.000 kwh i året. Etterisolering på loft og i vegger, vindtetting, utskifting av vinuder og dører og installasjon av balansert ventilasjon kunne gjøre huset til et passivhus med lavt oppvarmingsbehov. Det ville føre til en merkostnad på 430.000 kroner for dette ene huset, i snitt vil rehabilitering til passivhus koste 270.000 kroner, anslo hun.
Selge med komfort
Hauge mente så store påkostninger kunne være aktuelle om man likevel skulle skifte panel og vinduer, og på annen måte rehabilitere huset. Hun oppfordret byggebransjen til argumentere med bedre bokomfort når dette skal selges inn overfor forbrukere. Lavere energiregning er ikke argument godt nok.
Mye kan vinnes
Jon Karlsen, adm. dir. i isolasjonsprodusaenten Glava mente rehabilitering til passivhus forvansker det hele. For de fleste vil en rehabilitering til det nivået, være et altfor stort løft. Mye kan imdlertid vinnes om en bolig som bruker 200 kwh/kvm/år, reduserte dette til 150.
Han viste til Arnstadutvalget som foreslo å bruke 2 milliarder statlige kroner årlig for å få fortgang i en nødvendig energieffektivisering i norske boliger, og mente tusenkroners spørsmålet er hvorfor myndighetene ikke følger opp det forslaget.
Han mente det må være et misforhold mellom fordelingen av tilskudd fra Enova. Siden 2001 har det brukt milliarder på å støtte energieffektivisering, men det aller meste er brukt på andre bygg enn boliger, enda en stor andel av energiforbruket skjer i husholdningene.
Høythengende list
Tømrermester Kjetil Eriksen mente også at rehabilitering til passivhus er å legge lista for høyt for de fleste. Det må være økonomisk lønnsomt for folk å sette i gang så store tiltak, og gode tilskuddsordninger vil være nødvendig.
Han påpekte for øvrig at vurderingen av energiforbruket i passivhus bare fokuserer på driftsfasen. Energiforbruk og CO2-utslipp i produksjon og byggefase må også vurderes, og kan stille passivhusene i et dårligere lys, mente han.
Som å bygge på nytt
– Å rehabilitere eksisternde hus til passivhus, vil for mange medføre at de må bygge på nytt igjen, og det er det få boligeiere som vil gjøre, konstaterte Christian joys, adm. dir. i Avantor, et stort selskap innen eiendomsutvikling.
Han etterlyste støttetiltak som kan få flere i gang med å energieffektivisere boligene.
Mest å hente på næring
Avdelingsdirektør i Enova, Audhild Kvam, forsikret at Enova arbeider med å utvikle virkemidler for husholdningene. Til nå er oppmerksomheten rettet mot næringsbygg fordi det er mer å hente der. Hun trakk fram to eksempler som har fått støtte til store rehabiliteringer, det ene er et statlig eid kontorbygg for skattedirektoratet, det andre en kjøpesenterkjede.
Les også: Enova burde være årets julenisse