Tømrer David Wiker (t.v.) og lærling Ole Martin Ruud kan foreløpig jobbe i behagelig temperatur i solveggen, men de frykter heller ikke vinterkulda.

Ikke skremt av kulde

– I fjor bygde vi terrasser ute i 25 kuldegrader, og enkelte dager kan det krype ned i minus 35 her, sier tømrersvenn David Wiker, som sammen med lærlingen Ole Martin Ruud koser seg i solveggen på et våningshus på en gård i Nes kommune på Romerike.

Byggmesteren har valgt en dårlig dag til sin kuldereportasje, for selv om temperaturen nok har krøpet under null i løpet av novembernatta og vannpyttene fortsatt har et tynt islag utover dagen, så viser gradestokken 6-7 varmegrader og sola skinner.

– Akkurat her er det ikke så mye vind, men andre steder i området, som Gjerdrum, er utsatt for vind, og da blir det fort kaldt, forteller David Wiker.

Det er Byggmester Morten Andersen som sammen med et annet byggmesterfirma har oppdraget med rehabiliteringen av våningshuset.

Ikke stillestående

– Jeg kan godt jobbe ute i kaldt vær, men ikke med stillestående arbeid som vindusbelistning med mye fikling. Det må være arbeid hvor man er i konstant bevegelse, mener Ole Martin Ruud.

Begge er kledd i arbeidsjakke med en genser under, men Ruud har trukket ei hette over hode.

– Disse jakkene er vindtette og holder lenge. Problemet akkurat nå er at det er litt kaldt på morgenen, men så blir det varmere utover dagen. Da er det greit å kle seg litt godt fra start og heller ta av seg litt utover dagen, mener Wiker. – Så får man heller ta på seg litt klær igjen på ettermiddagen når det blir kjøligere igjen.

– Midt på vinteren vil jeg gjerne jobbe inne, sånn fra jul og i januar og februar, men ellers går det greit, syns Ruud.

Føtter og fingre

Oppdraget her er fullstendig utvendig rehabilitering av våningshuset opprinnelig bygd i tømmer for rundt 150 år siden. All kledning er skiftet ut, vegger fôres ut og asfaltplater legges på. Så blåses det inn isolasjon for maksimal isolasjonseffekt mot den ujevne tømmerveggoverflaten. Også taket er lagt om med ny takstein og noe reparasjon av taksperrene. Det skal også opp et mindre tilbygg, og det blir trolig arbeidsoppgaven denne vinteren.

– Det er nok fingre og tær som er mest utsatt for kulde, mener Wiker.

– Det verste er å fryse på beina, for da blir man kald i hele kroppen, syns Ruud.

– Jeg hadde et par gode sokker som holdt føttene tørre i fjor, så de må jeg kanskje snart finne fram igjen, frykter Wiker.

Han slår også et slag for «uteliggerhansken», en solid vott der tuppen kan vippes opp slik at alle fingrene unntatt tommelen frilegges. Man beholder votten på, men kan likevel bruke fingrene til for eksempel å plukke fram spiker.

– Vi har fått ulike typer hansker av arbeidsgiveren, også fôrede. Slik er jo nærmest forbruksmateriell, i alle fall når man håndterer ru takstein, mener David Wiker.

Kaldt metall

Byggmesteren lurer på om det kan bli så kaldt at de må gi seg og trekke innendørs.

– Nei, det har ikke vært nødvendig så langt, sier Wiker, – men er det for kaldt så hender det vi må ta oss en tur inn og varme oss litt før vi fortsetter.

– Eller vi løper litt rundt for å få igjen varmen, tilføyer Ole Martin Ruud.

– Hva med varm drikke for å holde varmen.

– Vi drikker jo varm kaffe, men det gjør vi hele året, bemerker Wiker.

Det har aldri blitt så kaldt at fingre eller tær er blitt forfrosset.

– Nei, det har heldigvis ikke skjedd, og jeg har ikke hørt om noen som har forfrosset seg. sier Wiker. – Det verste er å håndtere stålstillaser. Da bruker vi hansker.

Det er også kjent at bruk av metallverktøy er en kald fornøyelse om vinteren. Men der er det heldigvis noen verktøy- og maskinprodusenter som forbedrer produktet slik at det blir mer behagelig å bruke selv om det er kaldt.

– Spikerpistolen vi bruker her har et gummibelegg på håndtaket, og det gjør en stor forskjell. Som du ser så bruker jeg ikke hansker selv om metallet er kaldt, forklarer Ole Martin Ruud på toppen av stillaset, der noen luselister skal på plass før selve kledningen av veggen kan påbegynnes.

– Vi håper og tror at vi skal bli ferdig utvendig før jul, med unntak for tilbygget som fortsatt ikke er påbegynt da, korrigerer David Wiker og nikker mot hushjørnet der det snart skal graves for plass til kjeller.

Det passet bra at det var mildvær på Nes i dag, for det var litt puslearbeid gutta måtte gjøre ferdig før de kan gå i gang med å kle husets siste vegg. Så er det å håpe at vinterkulda ikke blir altfor streng i år.

(Artikkelen kunne leses første gang i Byggmesterens desemberutgave i 2010, der det også var en omtale av hva Arbeidsmiljøinstituttet vet om kuldas påvirkning på kroppen.)

Likte du denne artikkelen? Abonner på fagtidsskriftet Byggmesteren og få bladet fullspekket med lesestoff rett i posten.

Trykk her for priser og bestilling!

Kommenter

Del denne artikkelen